Den hellige Bassian ble født som Basilios en gang på 1500-tallet i landsbyen Strelitsa (andre sier landsbyen Burtsevo) nær byen Totma i Russland. Han kom fra en bondefamilie og ble først skredder, men så forlot han familien og ble munk under den hellige Theodosios av Totemsk i klosteret Sumorinsk ved elven Sukhona, hvor han tilbrakte flere år i arbeid og lydighet.
I 1594 flyttet han til et sted ikke langt fra Totma ved elven Tiksna, nær en kirke som hadde navn etter den hellige Nikolas undergjøreren. Først levde han i kirkens forhall (portico), men deretter lagde han seg en celle nær kirken. Han var til stede ved hver liturgi i kirken. I tretti år bar han lenker rundt kroppen; på skulderen en tung lenke, rundt livet et jernbelte og på hodet, under hetten, en jernlue.
Munken lengtet etter ensomheten og tillot ingen å komme inn i hans celle, bortsett fra hans åndelige far. Han levde av almissene som folk la ved hans lille vindu. Bassian døde den 12. september 1624, og først ved hans begravelse ble det oppdaget hvor mye han hadde speket sitt kjød. På stedet for hans celle ble det bygd et kloster til ære for ikonet av Frelseren ikke laget av menneskehender. Kulten for Bassian begynte i 1647, da mange ble helbredet ved hans grav under en dødelig pest. Munkens biografi ble skrevet i 1745 av hegumenen Josef. Han kalles Bassian av Tiksnensk eller av Totemsk.