| Geertgen tot Sint Jans (ca 1465-ca 1495): Den hellige Bavo med falk og sverd (sent 1400-t), Eremitasjemuseet i St. Petersburg |
Den hellige Bavo (Bavon, Baaf) ble født som Allowin (Aldawin, Alloyne) rundt 590 i Hesbaye (Haspengau) nær Liège i Brabant i det nåværende Belgia. Han kom fra en frankisk høyadelsfamilie og var sønn av de salige Pipin av Landen, hushovmester i Austrasia, og Itta av Nivelles. Hans søstre var de hellige Gjertrud av Nivelles og Begga av Andenne, og hans bror var Grimoald (616-62), senere hushovmester i Austrasia (650-61).
På grunn av sin adelige herkomst var Bavo en velstående jordeier, men i sin ungdom var han vill og egoistisk, og han var kjent for å ha solgt tjenere til lokale adelsmenn som slaver. Han inngikk et fordelaktig ekteskap med en datter av merovingergreven Adilio, og han ble far til en datter ved navn Adeltrude (Adeltrudis, Adeltraut), som senere ble abbedisse i et kloster i Maubeuge i Belgia. Han fortsatte å leve et svært uordentlig og egoistisk liv også etter at han stiftet familie. Men kort etter sin hustrus død ble han omvendt etter å ha hørt en preken av den hellige Amandus av Belgia i Gent. Han bestemte seg for å endre sin livsførsel, ga bort sin formue til de fattige og satte seg under Amandus' ledelse.
Blant Bavos mange eiendommer var en på et øde sted kalt Ganta, og den ga han til Amandus, som bygde klosteret St. Peter der og satte det under abbed Floriberts ledelse. Rundt det vokste så byen Gent frem. Bavo ble først munk i dette klosteret, men deretter fulgte han en tid Amandus på hans misjonsreiser i Frankrike og Flandern. Ved en anledning møtte Bavo en mann som han flere år tidligere hadde solgt til livegenskap, og som bot lot han mannen lede seg i en lenke til byens fengsel. Lignende ydmykhet preget også alt han gjorde senere.
Da Bavo trådte inn i klosteret i Gent, ga han alt han eide til de fattige. Han fikk til slutt tillatelse av Amandus til å leve som eremitt. Han bodde først i et hult tre før han bygde seg en celle i Mendonck. Deretter dro han tilbake til skogen Malmédun nær klosteret i Gent, og der tilbrakte han de siste tre årene av sitt liv. Han levde på grønnsaker og vann og møtte ingen bortsett fra Amandus og Floribert.
Bavo døde en 1. oktober rundt 655 (kildene varierer fra 624 til 658) i sin eneboercelle nær Gent og ble gravlagt i det nærliggende klosteret, som senere fikk hans navn, Saint-Bavon. På 700-tallet ble det reist en gravkirke viet til ham. Tidlig på 800-tallet ble hans relikvier overført til klosteret St. Peter, det andre store klosteret i Gent. I 1540 ble klosteret Saint-Bavon ødelagt og relikviene havnet i kirken St. Johannes. Da denne kirken i 1559 ble opphøyet til katedral for det nyopprettede bispedømmet Gent, fikk den navnet Saint-Bavon (Sint-Baaf) og samtidig ble Bavo valgt til bispedømmets skytshelgen. Hans relikvier befinner seg fortsatt i katedralen i Gent, mens noen er i benediktinerklosteret Nelse-la-Reposte, hvor munkene fra Gent søkte tilflukt fra de invaderende normannerne i 882-83. Hans minnedag er dødsdagen 1. oktober og hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans minnedag står også i det gamle engelske Sarum-missalet. Bavo er skytshelgen for bispedømmene Gent i Belgia og Haarlem i Nederland.
Det eksisterer fire biografier om ham, for en stor del legendariske. Hans første biografi ble sannsynligvis skrevet under abbed Einhard rundt 825. Andre biografier ble skrevet før 980, rundt 1000 og før 1107. I kunsten fremstilles han noen ganger som eremitt, men ofte avbilder kunstnerne ham fra hans ureformerte dager, kledd som hertug eller på jakt med en falk i hånden. I Gent ble skattene i middelalderen betalt den 1. oktober, og av den grunner Bavo ofte avbildet med en pengepung. På avbildninger kan han dele ut almisser, gjerne som en fyrste som deler ut almisser foran sitt palass, med sverd og septer, som en gammel konge i rustning, med en bok og trestamme, ved et hult tre, som eremitt med stav og hanske, nær en vogn eller en stor stein eller med en engel som holder en palmegrein over ham.
Flere kirker er viet til ham, inkludert katedralen Saint-Bavon (Sint-Baaf) i Gent, katedralen St. Bavo og Sint-Bavokerk i Haarlem samt Sint-Bavokerk i Heemstede. Bavo avbildes i våpenskjoldet for forstaden Wilrijk til Antwerpen.