Den hellige Bertha av Blangy (644-~725)

Den hellige Bertha (fr: Berthe) ble født i 644 nær Thérouanne i regionen Pas de Calais i Nordøst-Frankrike. I følge en sen biografi var hun datter av grev Rigobert, som tjente ved hoffet til kong Klodvig II av Neustria (639-57), et kongerike som omtrent tilsvarer det moderne Normandie, og Burgund. Hans bror, den hellige kong Sigebert III, regjerte over den vestlige delen av frankerriket, Austrasia (639-56). Berthas mor var Ursanna, datteren av en konge av Kent i England.

I sitt tyvende år giftet den vakre og fromme jomfruen seg med adelsmannen Sigfried (Sigefroi), som var kongens fetter, og han bestemte seg for å gjøre fremgang i kristen perfeksjon sammen med sin hustru. De ble velsignet med fem døtre, hvorav to døde som spedbarn. To andre, de hellige Gjertrud og Deotilla, er helligkåret i likhet med sin mor.

Etter flere års harmonisk ekteskap døde Sigfried i 672. Bertha skal da ha grunnlagt klosteret Blangy nær Arras og Hisdin i distriktet Artois (nå i departementet Pas-de-Calais), og det ble høytidelig vigslet i januar 682. Deretter trådte Bertha inn der sammen med sine to eldste døtre, Gjertrud og Deotilla. Bertha ble abbedisse i klosteret. En legende forteller at de to første husene hun bygde, falt sammen, men at en engel da i en visjon ledet henne til et annet sted, hvor klosteret ble bygd.

Bertha ble forfulgt av Roger (Rotgar), en ung adelsmann ved hoffet til den vestfrankiske kongen Theoderik (Thierry) III (670-91) av Neustria og Burgund, som var rasende over at hun nektet å la ham gifte seg med Gjertrud, som allerede hadde avlagt løftene som nonne. Han satte ut rykter om at hun var motstander av kong Theoderiks tronbestigelse og var innblandet i en konspirasjon med engelske kongelige. Kongen sendte bud på abbedissen for å la henne forsvare sin sak, for han var i tvil om en slik oppførsel kunne tilskrives denne hellige kvinnen. Han tok henne under sin beskyttelse, og forfølgelsen ble stanset.

Da Bertha vendte tilbake til Blangy, fikk hun tre kirker bygd til ære for de hellige Audomarus (Omer) av Thérouanne, Vedastus (Vaast) av Arras og Martin av Tours, og hun fullførte byggingen av sitt kloster. Etter å ha innført den hellige Benedikts regel og etablert en regulert observans av regelen i kommuniteten, overlot hun ledelsen av klosteret til Deotilla, mens hun selv trakk seg tilbake til en celle for å vie seg til bønn. Hun skal ha latt seg mure inne i denne cellen inntil kirkeveggen som inkluser (lat inclusio = innesperring), det vil si frivillig innemurt nonne, med ett enkelt vindu inn mot alteret. Den seremonielle innemuringen var svært høytidelig, og flere biskoper skal ha vært til stede.

Bertha døde rundt 725 (i 723?), over åtti år gammel, etter å ha gravlagt sine to døtre Deotilla og Emma og overdratt ledelsen av klosteret til datteren Gjertrud. Hennes relikvier ble i 895 overført til Erstein nær Strasbourg for å berge dem unna de normanniske inntrengerne. De ødela klosteret i Blangy og alle dets arkiver. I 1032 ble hennes relikvier brakt tilbake til Blangy, som da var gjenopprettet som et benediktinerkloster. Det meste av hennes relikvier æres fortsatt der.

Hennes minnedag er 4. juli. Hun avbildes sammen med sine døtre i bønn. Det finnes få troverdige detaljer bevart om henne, siden biografien ble skrevet rundt to århundrer etter hennes død og etter at normannerne hadde ødelagt alle kilder. Historien er derfor av sen dato og historisk verdiløs, noe både bollandistene og Jean Mabillon (1632-1707), forfatteren av Acta Sanctorum, O.S.B., er enige om.