Den salige Bonaventura Buonaccorsi av Pistoia (~1240-1315)

Den salige Bonaventura Buonaccorsi [Buonaventura Bonaccorsi] ble født rundt år 1240 i Pistoia mellom Pisa og Firenze i regionen Toscana i Midt-Italia. Han tilhørte en adelsfamilie, og i de fraksjonskampene som herjet byen, var han en av lederne for ghibellinerne, den fraksjonen som støttet keiseren mot guelferne, som støttet paven, og han var beryktet som en ytterliggående skikkelse.

I 1276 kom den hellige Filip Benizi til Pistoia for å presidere ved et generalkapittel i servitterordenen (Ordo Servorum Mariae – OSM). Han benyttet anledningen til å preke for folket i byen, og blant tilhørerne var Bonaventura, som da var rundt 36 år gammel. Han ble så grepet av Filips formaninger til fred og samarbeid at han ble fullstendig omvendt. Han gikk til Filip og anklaget seg selv for å skape ufred og forårsake mye elendighet og urettferdighet. Han var så botferdig at han ba om å bli opptatt hos servittene.

Filip var naturlig tok tvilende overfor en så plutselig og fullstendig forvandling, og han testet aspiranten ved å pålegge ham en offentlig bot. Bonaventura måtte åpent gjøre godt igjen det han hadde gjort galt og personlig be om unnskyldning til alle han hadde gjort noe galt mot eller fått til å motsette seg ham. Dette gjorde han med slik grundighet og godvilje at Filip tok ham med fra Pistoia til Monte Senario for å gjennomføre novisiatet ved ordenens hovedkvarter.

Der holdt han ut i sine gode forsetter, og etter sin løfteavleggelse ble han tilknyttet Filip som en socius og fikk bli presteviet. I de neste årene var han hele tiden sammen med Filip, som var generalprior for ordenen. De dro til den pavelige kurien i Roma for å prøve å sikre ordenens overlevelse, ettersom den var truet av oppløsning i henhold til canon XXIII fra Det første konsilet i Lyon i 1274. Bonaventura hjalp også Filip sammen med den pavelige legaten, kardinal Latino, i hans anstrengelser for å bringe fred til de urolige byene i Umbria og Toscana. Synet av en reformert ghibelliner som gikk rundt i drakten til en tiggermunk og forkynte broderlig kjærlighet, gjorde et dypt inntrykk.

I 1282 ble Bonaventura utnevnt til prior i Orvieto, og sammen med Fra Lotaringio fra Firenze fulgte han Filip til pave Martin IV (1281-85) i det siste året av hans pontifikat. Det er kjent at han i 1285 lånte Filip 18 gullfloriner slik at han kunne reise til den nye paven Honorius IV (1285-87). Filip døde den 22. august 1285, og hans etterfølger som generalprior kalte Bonaventura til seg som sin medarbeider. Han ble utnevnt til apostolisk predikant med oppgave å holde prekenmisjoner over hele Italia, og dette gjorde han med stor effekt.

I 1289 ble han utnevnt til provinsial for klosteret i Foligno, og i mars 1289 ble han utnevnt til prior i Montepulciano. Fra den 6. august 1300 var han prior i Bologna, og i samme periode hadde han vervet som prokurator på generalkapittelet i Pistoia for kjøpet av klosteret Sant'Elena i Bologna. Den 10. september samme år, under hans priorat, ble klosteret, kirkegården, plassen og parlatoriet i tilknytning til servitterkirken i Borgo San Petronio konsekrert i nærvær av ordensgeneralen, Andrea Balducci.

Fra 1307 var han prior i Pistoia, men det var klosteret i Montepulciano han så mest som prior og som fikk mest nytte av hans aktive arbeid. Faktisk var han der i 1288-89, 1296 og 1306, og han mottok mange brødre og oblater i ordenen, blant dem noen fremtidige salige. Blant de fremtredende personene som Bonaventura hadde forbindelser med, var den hellige Agnes av Montepulciano, som han hjalp i grunnleggelsen av hennes kommunitet av søstre under den hellige Augustins regel som hun rundt 1298 opprettet i lokaler som tidligere hadde vært en bordell. Bonaventura ble deres åndelige veileder. Senere ble Agnes overbevist om at for å sikre stabilitet måtte kommuniteten bli tilknyttet en bestående orden, og hun valgte dominikanerne (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP).

I Bonaventuras hjemby Pistoia hadde det igjen brutt ut borgerkrig, og byen var truet av florentinerne. Bonaventura var utrettelig i forkynnelsen av fred og sivil enhet, og han gjorde så stort inntrykk at han fikk tilnavnet Il Beato, «den salige», allerede mens han levde.

Bonaventura døde en 14. desember rundt 1315 i Orvieto, hvor han ble gravlagt i kapellet for Vår Frue av Smertene i servitterkirken som et vitnesbyrd om hvilken respekt hans brødre hadde for ham. Den 22. april 1915 ble hans jordiske rester ført tilbake til hjembyen Pistoia og bisatt i kirken Santissima Annunziata. Han var blitt saligkåret den 23. april 1822 ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23). Hans minnedag er dødsdagen 14. desember og hans navn står i Martyrologium Romanum.

Hans liv er fortsatt gjenstand for inngående studier, spesielt hans første år hos servittene, for det var på den tiden flere brødre med samme navn som levde i det samme klosteret i Pistoia og i andre klostre i Toscana. Dette har gjort at han har blitt blandet sammen med noen av sine navnebrødre. I en freske fra de første årene av 1500-tallet i servitterkirken i Orvieto, malt av en disippel av Luca Signorelli, er Fra Bonaventura fremstilt sammen med elleve andre salige og hellige fra ordenen.