Den hellige Bertharius av Montecassino (~810-883)

Den hellige Bertharius (it: Bertario; fr: Berthaire, Berthier) ble født rundt år 810 i Italia. Han var av langobardisk avstamming. Han dro som ung på pilegrimsreise til klosteret i Montecassino i Sør-Italia, og der ble han så imponert over munkenes strenge og bønnefulle liv at han ble værende som benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) under abbed Bassacius.

Ved Bassacius' død i 856 valgte munkene Bertharius til ny abbed, den nittende etterfølgeren til den hellige Benedikt, klosterets grunnlegger og det vestlige munkevesenets far. Den lærde munken ble en av klosterets betydeligste abbeder. Han konsoliderte klosteret og fremmet ikke bare religiøse studier, men også studier i grammatikk og medisin, prosa og vers. I tillegg var han en betydelig forfatter og dikter og skrev prekener og dikt. Ifølge tradisjonen skrev han også om medisinske spørsmål. Det var han som i 877 oppnådde eksempsjon for klosteret fra pave Johannes VIII (872-82). Han ryddet dalen under det og grunnla Eulogimenopoli (St. Benedikts by) som senere ble San Germano og nå byen Cassino.

På den tiden ble Sør-Italia angrepet av sarasenere (middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst»). Mellom 856 og 873 hadde Bertharius beskyttelse fra keiser Ludvig II (855-75), som da sloss mot sarasenerne i Sør-Italia. De hadde i 846 ødelagt klosteret Santa Maria i Cingla nær Alife, som var underlagt Montecassino. Men en tid ble de tvunget av den napolitanske flåten til å vende tilbake til Afrika.

Bertharius benyttet anledningen til å befeste klosteret og utstyrte det med tykke vegger og tårn. Han utsmykket klosterkirken og grunnla et nonnekloster i Teano. Men i 882 kom sarasenerne tilbake og ødela klosteret San Vincenzo i Volturno og massakrerte munkene. Den 4. september 883 angrep de også overraskende Montecassino og ødela klosteret.

Bertharius og munkene slapp unna og søkte ly i klosteret San Salvatore i byen ved foten av fjellet. Men noen uker senere kom sarasenerne tilbake, og mens flertallet av munkene under ledelse av prior Angelarius hadde søkt ly i Teano, ble Bertharius og en gruppe munker drept den 22. oktober 883. De led martyrdøden knelende i bønn foran alteret i klosterkirken.

Abbedens levninger ble senere brakt til Montecassino, og i 1486 ble de overført til klosterkirken og gravlagt foran dobbeltgraven til Benedikt og søsteren Scholastica. I 1514 ble et kapell i kirken viet til ham, og hans legeme ble plassert under alteret. Flere artister avbildet ham i årenes løp, men alt ble dessverre ødelagt under Andre Verdenskrig, da tyskerne satt seg fast på Montecassino og de allierte bombet klosteret sønder og sammen. Et av altrene i det gjenoppbygde Montecassino er viet til ham.

Hans kult skal ha blitt stadfestet den 26. august 1727 av pave Benedikt XIII (1724-30), men dette nevnes ikke i Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum, som er en fortegnelse over alle salig- og helligkåringer mellom 1588 og 1999. Hans minnedag er dødsdagen 22. oktober.