| Mosaikk fra Alten Kirche i Engelport |
Den salige Beatrix levde på 1200-tallet i Tyskland. Muligens var hun en datter av Filip II av Wildenberg og den første priorinnen i klosteret Maria Engelport (porta angelica) ved elven Mosel på Hundsrück («Hunderyggen») (cui a dorso canino nomen datur) ved Kochheim. Sikre overleveringer mangler, men man finner det heller sjeldne fornavnet i familiens stamtre.
Klosteret Maria Engelport var grunnlagt i 1220, men forfalt snart. I 1260 ble det reetablert av adelsmannen Filip av Wildenburg ved Treis an der Mosel, sørvest for Koblenz. Sammen med sin hustru, Irmgard av Braunshorn, regnes han derfor som den egentlige grunnleggeren av Engelport. I 1262 trådte deres tre døtre, blant dem Beatrix, inn i dette klosteret sammen med flere dominikanerinner. I 1272 gikk nonnene over til premonstratenserordenen (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Nonnene ble kanonisser eller «korfruer». Beatrix var muligens altså deres første priorinne.
Beatrix døde en 13. februar (?) en gang etter 1275. Hennes minnedag er 12. mars. Ifølge bollandistenes overlevering pleide Beatrix å lage lyder i sin enkle trekiste hvis man glemte hennes minnedag. Hennes relikvier ble snart midtpunkt for en omfattende kult, og de ble i flere århundrer oppbevart i koret. De gikk tapt under Den franske revolusjon sammen med mange andre av klosterets kostbarheter. En langfinger kom i 1658 til premonstratenserne i Veurne (fr: Furnes) i Flandern via klosteret Rommersdorf, men den er også nå forsvunnet. Ved siden av Beatrix' legeme hadde man i Engelport også bevart to silkeslør og en steinlampe som en gang hadde tilhørt Beatrix. I dag minner en mosaikk i Alten Kirche i Engelport om denne fromme kanonissen.
Beatrix æres som salig eller som Venerabilis («Ærverdig»). Klosteret eksisterer fortsatt, men bebos i dag av andre ordensfolk.