Den salige Beaudoin av Beaumont ble født på slutten av 1200-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Notre-Dame i Belval i Argonne.
Der ble han i 1316 valgt til abbed. Han var liten av skikkelse, men stor i sin tro, han elsket ensomheten og ba uavbrutt. Han var streng mot seg selv, men mot de trengende var han sjenerøs. Han lærte sine medbrødre å feire gudstjeneste med glade hjerter. Han elsket Guds hus i Belval, som stadig oppmuntret ham til å istemme lovsangen til Gud med stor begeistring. Under abbed Beaudoin ble Belval til et åndelig sentrum, og flere abbeder kom derfra.
Beaudoin døde i 1348. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 23. juli.