Den (eventuelt) salige Béla ble født i 1206 i Bratislava i dagens Slovakia (da Polen). Han var medlem av Arpád-dynastiet og var sønn av kong Andreas II (1205-35) og Gjertrud av Merania. I 1213 ble hans mor myrdet av ungarske stormenn. Hans far mislyktes i å hevne drapet, så det ble Béla som oppsporet og straffet dem, et oppdrag han fullførte rundt tretti år etter hennes død.
I 1218 giftet Béla seg med Maria Laskaris, datter av keiser Teodor I Laskaris av Nikea (1204-21) og Anna Angelina. De fikk to sønner og syv døtre, hvorav de viktigste var den fremtidige kong Stefan V (1270-72), de hellige Kunigunde av Polen, Margareta av Ungarn og den salige Jolenta av Kalisz
Béla ble ved farens død i 1235 konge av Ungarn som Béla IV (1235-70). Hans ry som konge var generelt godt sammenlignet med faren. Han var en god administrator, og da han kom på tronen, forsøkte han å bekjempe korrupsjon og vinne tilbake tapte territorier som faren hadde gitt bort til adelsmennene.
Men plutselig rammet katastrofen. Den kom fra hjertet av Tibet, hundrevis av mil unna. En ny innflytting av tatarstammer begynte, og presset på grensestatene økte. Horder av mongolske krigere strømmet inn i Sentral-Europa som ødeleggende lava. De herjet Transilvania og strømmet inn i Ungarn under sin leder Batu Khan. Béla sendte en bønn om hjelp til pave Gregor IX (1227-41) og keiser Fredrik II (1212-50), men han tapte slaget ved Mohi den 11. april 1241.
Den ungarske kongefamilien flyktet og gjorde en siste stopp på en øy i Donau, hvor kong Béla og dronning Maria Laskaris lovet sitt neste barn til Gud hvis Han ville stanse disse ødeleggelsene. Invasjonen stanset på det punktet fordi mongolene i 1242 ble kalt tilbake til Tibet for å velge en ny leder. Det lovede barnet, Margareta, skulle bli en stor dominikansk helgen, og øya i Donau skulle bli oppkalt etter henne (Margit-sziget).
Da mongolene trakk seg tilbake, koloniserte kong Béla landet på nytt, blant annet kom tyskere til Transilvania (ung: Erdély; ty: Siebenbürgen). Stikk i strid med tidens strømninger aksepterte han også jøder og ga dem beskyttelse. Han bygde også en rekke festninger, og da mongolene kom tilbake i 1261, kunne Béla beseire dem. I 1262 måtte han etter stridigheter dele kongeriket med sin sønn Stefan.
Béla døde den 3. mai 1270 i Budapest i Ungarn. Hans minnedag er dødsdagen 3. mai. Vi finner riktignok ingen ungarske kilder som kaller ham salig, bare tyske, så denne tittelen er kanskje ikke berettiget. Men siden han fikk tre hellige døtre, kan kanskje den prestasjonen kvalifisere til å kalles salig? Til den ungarske kongelige Arpád-ætten hører også den hellige kong Stefan I av Ungarn (997-1038), hans sønn, den hellige Emerik av Ungarn (d. 1031), den hellige kong Ladislas av Ungarn (1077-95), den hellige Margareta av Skottland og den hellige Elisabeth av Thüringen.
Kilder: Schauber/Schindler, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 16. desember 2006 – Oppdatert: 25. mars 2016