Den salige Benedikt Metzler ble født den 28. juli 1687 i Bildstein nær Bregenz, hovedstaden i den østerrikske delstaten Vorarlberg. Han gikk på gymnaset hos premonstratenserne i deres kloster Mönchsrot i Rot ved elven Rot (Rot an der Rot) ved Memmingen i Oberschwaben i Baden-Württemberg i Sør-Tyskland.
Deretter sluttet han seg selv til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Bad Schussenried i distriktet Biberach i Øvre Schwaben i den nåværende delstaten Baden-Württemberg.
Der avla han sine løfter den 17. april 1717. Hans superior sendte ham til Dillingen for å studere teologi, og han ble presteviet den 6. januar 1721. Benedikt var en forbilledlig ordensmann og utførte lydig oppgaven som professor i teologi og filosofi, og han var også prior og novisemester. Fra 1749 til 1755 var han sogneprest av Eggmansried.
Benedikt skrev verker om spiritualitet, blant dem Manuductio ad perfrecttionem per ordinaria religiosi exercitia for novisemestre. Bokens 750 sider inneholder tretten instruksjoner for åndelige øvelser for ordensfolk: daglige meditasjoner, general- og partikulareksaminasjon, åndelig lektyre, sunget bønn og sakramentalt skriftemål, men også studier, taushet og korbønn. Den læren som disse bøkene inneholder, er i tråd med 1700-tallets smak, riktignok med egne anmerkninger for livet til novisene i premonstratenserordenen. En annen av hans bøker er Manuale religiosum in communi viventium.
Den fortjenstfulle kanniken Benedikt døde den 2. juli 1773, 86 år gammel. Han æres som salig av premonstratensere med minnedag på dødsdagen 2. juli.