Den hellige Bénézet (fr: Benet, Benoît) eller «Lille Benedikt brobyggeren» ble født rundt 1163, trolig i Hermillon i Savoia, selv om det finnes noen bevis som tyder på at han var fra Ardennene i dagens Belgia. Han mistet tidlig sin far og tilbrakte barndommen som gjetergutt for morens sauer. Han var from og langt mer tenksom enn alderen skulle tilsi, og han var svært opptatt av vanskelighetene for folk som ville krysse elven Rhône. En dag under en solformørkelse fikk han en visjon hvor en stemme tre ganger ba ham om å bygge en steinbro ved Avignon, hvor elva fløt svært raskt og hadde feid bort tidligere forsøk på broer.
Bygging og reparasjon av broer ble i middelalderen regnet som et velgjørende arbeid, som rikmenn ofte ble bedt om å sette av midler til i sine testamenter, men Bénézet var bare en uvitende, liten gutt uten erfaring, innflytelse eller penger. Likevel nølte han ikke med å adlyde kallet. Han kom til Avignon som femtenåring rundt 1178. Han gikk til biskopen av Avignon, som imidlertid møtte ham med skepsis.
Han startet da å bygge broen på egen hånd med hjelp fra noen legfolk, og etter hvert vant han også biskopens støtte, ettersom arbeidet skal ha vært ledsaget av mange undre. Da Bénézet døde i 1184, bare 21 år gammel, var broen ennå ikke helt ferdig, men den ble fullført et par år etter. Det ble bygd et kapell på den, og der ble Bénézets legeme gravlagt. Undre skjedde ved hans grav.
Bénézets legeme lå i kapellet i nesten 500 år inntil 1669, da deler av broen ble vasket bort og kapellet ble fullstendig ødelagt. Men hans kiste ble berget, og da man åpnet den året etter, fant man at hans legeme ikke var råtnet selv om jernbåndene rundt kisten var rustet på grunn av fuktigheten. Legemet ble deretter overført til domkirken i Avignon, men i 1674 ble det flyttet til celestinernes kirke Saint-Didier, etter at ordenen hadde fått tillatelse av kong Ludvig XIV til å beholde relikviene inntil broen og kapellet kunne gjenoppbygges. Legemet ble da funnet å være i samme stand.
I denne kirken ble Bénézets legeme oppbevart til Den franske revolusjon, da en gruppe revolusjonære tok legemet som var bevart i 600 år, og ødela det. De eneste relikviene som er igjen, er fragmenter av ben, hodeskallen og et skinneben. Disse ble kanonisk identifisert som autentiske i 1854. Relikviene finnes i Paroisse Saint-Didier i Avignon.
Samtidige kilder forteller om de viktigste episodene i Bénézets liv, som ble gjenstand for en biskoppelig granskning i 1230. Da lauget av «Brobrødre» (fratres pontifices) ble stiftet i 1189 og godkjent samme år av pave Klemens III (1187-91), valgte de ham som sin skytshelgen, og det samme gjorde byen Avignon. Brorskapet bygde spesielt i Sør-Frankrike broer, brokapeller, veier og pilegrimsherberger. Det ble opphevet på 1400-tallet.
Bénézet ble saligkåret i 1212 og helligkåret i 1233. Han ble referert til som «hellig» fra 1237. Hans minnedag er 14. april.