Den salige Benincasa av Montepulciano (~1370-1426)

Den salige Benincasa ble født som Johannes Benincasa (it: Giovanni) rundt 1370 (1376?) i Montepulciano ved Siena i regionen Toscana i Midt-Italia. Han er kjent som Benincasa, og kalles «av Montepulciano» etter fødestedet eller «av Monticchiello» etter stedet hvor han levde og døde. Hans første biograf, l'Attavanti, skriver at han ble født i Firenze, men Fra Francesco di Bartolomeo skriver i 1495 at han kom fra Montepulciano. Dette virker trolig, og Martyrologium Romanum kaller ham også Benincasa av Montepulciano.

Han sluttet seg i ung alder til servitterordenen (Ordo Servorum Mariae – OSM) som legbror i Montepulciano. Som 25-åring bestemte han seg for å trekke seg tilbake til større ensomhet, og han tilbrakte resten av livet som eremitt. Først bosatte han seg på Montagnata (Monte Amiata) nær Siena, hvor den hellige Filip Benizi hadde bodd. Benincasa bygde en liten celle på en klippe på toppen av fjellet, og der levde han av den maten som besøkende brakte med seg. Denne byttet han til seg mot gjenstander han hadde lagd.

Da Benincasa var rundt femti år, fikk han ordre fra servittenes ordensgeneral om å flytte til klosteret i Monticchiello ved Siena, ikke langt unna det stedet hvor han hadde levd. Der bodde han som eremitt i en nesten utilgjengelig hule. Noen av faktaene i denne historien er motstridende, for selv om servittene hadde eid eiendommen i Monticchiello siden 1282, ble ikke klosteret bygd før i 1494, det vil si 68 år etter Benincasas død.

Han døde den 9. mai 1426 i Monticchiello. Han ble gravlagt i kirken San Martino i Monticchiello, som i dag er forsvunnet. Da klosteret ble fraflyttet, ble hans relikvier flyttet til sognekirken Santi Leonardo e Cristoforo. Han ble saligkåret den 23. desember 1829 ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VIII (1829-30). Hans minnedag er 11. mai, men Martyrologium Romanum minnes ham på dødsdagen 9. mai.