Den salige Benno ble født på 800-tallet i Schwaben i Tyskland. Han kom fra en adelsfamilie, men forlot den for å bli kannik i Strasbourg. I 906 slo han seg ned som eremitt på fjellet Etzel i kantonen Schwyz i Sveits. Han bosatte seg i den eremitthytten hvor den hellige Meinrad hadde levd, restaurerte en Maria-helligdom og tiltrakk seg snart disipler. I 924 fikk han selskap av Eberhard, prost ved katedralen i Strasbourg, og Bennos eneboerhytte utviklet seg til et kloster som med tiden ble det berømte Einsiedeln, som fortsatt eksisterer.
I 927 ble Benno utnevnt til biskop av Metz i Frankrike av den tyske kong Henrik I Fuglefangeren (919-36) i opposisjon til en kandidat som var valgt lokalt. Både måten han var blitt utropt på og hans reformer hadde gitt ham mange fiender, og to år senere sørget de for at han ble blindet.
Han trakk seg da fra embetet og vendte tilbake til Etzel, som allerede hadde vokst til en kommunitet med mange munker. Benno døde den 3. august 940. Hans relikvier befinner seg fortsatt i Einsiedeln, og han har lenge blitt æret som salig, selv om hans kult aldri har blitt formelt anerkjent. Hans minnedag er dødsdagen 3. august. Han kalles også Benno av Einsiedeln.