| Den salige Bernardin Caimo (1425-1500) |
Den salige Bernardin Caimo (it: Bernardino) ble født på begynnelsen av 1400-tallet i regionen Lombardia i Nord-Italia. Det eksisterer flere oppfatninger når det gjelder tid og sted. Noen sier at han ble født i Milano, mens andre mer presist angir Alagna Lomellina i provinsen Pavia, hvor hans adelige familie hadde et slott. Noen sier at han ble født i det første tiåret av 1400-tallet, men vanligvis angis fødselsåret til 1425.
Det som imidlertid er helt sikkert, er at han var fransiskaner (Ordo Fratrum Minorum – OFM) og at han i 1467 og fortsatt i 1474 bodde i fransiskanerklosteret Sant'Angelo i Milano. I 1475 ble han guardian (prior) for kommuniteten i Lodi og året etter for klosteret Sant'Angelo i Milano. Hans ry spredte seg snart ut over provinsens grenser, noe som vises av de viktige vervene han fikk i ordenen. Han var kommisjonær for fransiskanerne i Calabria i 1484 og i spesielt vanskelige territorier som Bosnia og Kroatia, som den gangen som i dag var sentrum for politiske og religiøse konflikter.
Bernardin ble utvalgt av pave Sixtus IV (1471-84) til å preke et korstog mot tyrkerne, og senere sendte paven ham som ambassadør til kong Ferdinand av Spania. Utvilsomt ble høydepunktet i hans karriere nådd da han i 1478 ble kommissær og vokter av Det hellige Land. Denne erfaringen ga ham ideen til å bygge opp Det hellige Fjell (Sacro Monte) som en nøyaktig kopi av helligdommene i Palestina, som europeiske pilegrimer av politiske årsaker hadde store vanskeligheter med å besøke.
Fra 1486 bygde Bernardin et kloster og kirken Madonna delle Grazie i Varallo, den viktigste byen i Valsesia. Der døde han også, trolig den 9. februar i år 1500. Årstallet 1499 betraktes i dag som en avskrivningsfeil, for et brev av 12. august 1499 viser at han fortsatt var i live da.
Bernardin har fra uminnelige tider (ab immemorabili) hatt tittelen salig, noe som bevitnes av dokumenter, registre, bilder, inskripsjoner og statuer. Senest fra 1514 ble hans hoderelikvie æret i kapellet for Den hellige Grav. Kalendere viser også at det ble feiret to fester for ham i Varallo med stor høytid, nemlig dødsdagen 9. februar (dies natalis) og tirsdag etter pinse, muligens skrinleggingen av relikviene. I 1765 ble kirken overtatt av sekularprester, og i henhold til et dekret fra senatet i Torino fortsatte de å feire minnedagen for den salige Bernardin. I buller fra pavene Klemens XI (1700-21) og Sixtus V (1585-90) vedrørende Sacro Monte omtales Bernardin også som salig.
Men i tidens løp minsket kulten for Bernardin, og hans minne ble snarere bevart blant lærde enn blant de troende. Særlig etter krigen forsvant hans navn fra kalenderne etter at forsøkene på en offisiell saligkåring mislyktes. Men fra 2002 begynte man igjen høytidelig å feire hans minnedag, og den ble lagt til andre søndag i oktober, ettersom det i Varallo fortsatt er full vinter den 9. februar og tirsdag etter pinse er dagen etter feiringen av byens skytshelgen, Madonna Incoronata. I oktober 1491 ble kapellet for Den hellige Grav vigslet.