Den hellige Berthald (Berthold; fr: Bertaud, Berthauld) ble født en gang rundt 470. Han var ifølge legenden sønn av kong Theoldus av Skottland og hans hustru Bertha. og hans navn «Berthaldus» ble en kombinasjon av foreldrenes navn. Han ble helt fra barndommen oppdratt i gudsfrykt og i vitenskapene, men av kjærlighet til Gud foretok han da han var rundt tyve år en reise til Jerusalem for å besøke de hellige steder. På denne reisen tok han med seg den hellige Amandus av Beaumont, som også var skotsk. Noen hevder at Amandus bare ble med så langt som til Roma. Legenden forteller at Berthald var en irsk munk som evangeliserte Porcien på slutten av 400-tallet, og han bodde i en eneboerhytte på toppen av en ås ved inngangen til Chaumont-Porcien.
Etter at de hadde vendt tilbake fra reisen, bestemte de seg for å leve som eneboere. De bega seg til Chaumont-Porcien i bispedømmet Reims, som nå er en fransk kommune i departementet Ardennes i regionen Champagne-Ardenne (fra 2016 regionen Alsace-Champagne-Ardenne-Lorraine) i det nordøstre Frankrike. Hele veien ble de fulgt av en løve, som de hadde møtt på sin vei. De reisende kom til gården Flay (i dag i kommunen Remaucourt), og fra Piscine til Chaumont avstand ble raskt unnagjort. Løven stanset på Mont Chauve, og stedet så attraktivt ut, så de to pilegrimene ville slå seg ned der. De bygde raskt en hytte. For å bli stadfestet i sin misjon, dro Berthauld til den hellige biskop Remigius av Reims (fr: Remi) (459-533), som bekreftet hans apostoliske oppdrag og presteviet ham og Amandus. Deretter dro de tilbake til Calvus Mons (Chauvemont).
Dette var like etter at frankerne hadde erobret Gallia under kong Klodvig I (fr: Clovis) (482-511). På denne tiden (496) døpte biskop Remigius av Reims nasjonen i personen Klodvig (496) og døpte også folket i Porcien. To døtre av herren av Hauteville, Olive og Libérette, ble hans trofaste disipler. Anatole France gjenopptok deres legende i sin bok L’étui de nacre.
I Chaumont levde Berthald i femti år helt til han døde i 541 (noen sier at han døde i 525). Han ble også gravlagt der, og mange mirakler skjedde ved hans grav. Men i 1248 ble hans levninger overført til et annet sted. Noen regner både Berthald og Amandus som innfødte franskmenn, og bollandisten Daniel Papebroch SJ (1628-1714) heller også til denne oppfatningen på grunn av deres navn, som slett ikke høres skotske ut.
Berthalds minnedag er 16. juni, samme dag som Amandus. Ingen av dem står i verken den førkonsiliære utgaven eller den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). Byen Chaumont vokste opp rundt klosteret og kirken med Berthalds navn i bispedømmet Reims. Flere paver, blant dem Nikolas V (1447-55) i 1451 og Paul II (1464-71) i 1466, innvilget avlat for pilegrimsreiser til hans skrin.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. februar 2009 – Oppdatert: 18. september 2016