| Den salige Bartolomeus Fanti av Mantova; from «Los Santos Carmelitas» by Spanish Carmelite author/artist Rafael Lopez-Melus |
Den salige Bartolomeus Fanti (it: Bartolomeo) ble født rundt 1410 [kilden Butler's Lives of the Saints sier 1443 og kilden santiebeati.it sier rundt 1428] i Mantova i regionen Lombardia i Nord-Italia. Han sluttet seg som 17-åring til karmelittordenen (Ordo Fratrum Beatae Mariae Virginis de Monte Carmelo – OCarm) i deres kongregasjon i Mantova. I 1452 var han allerede prest i, og i 35 år virket han i ordenens kirke i Mantova.
Etter sin prestevielse ble han en predikant av stor kraft, med en spesiell hengivenhet til Det hellige sakrament. Han var kjent for å ha helbredelsens nådegave og brukte olje fra lampen som brant foran sakramentet, som et middel til å helbredende.
I Mantova etablerte han en gren av «Brorskapet av Jomfru Maria av Karmelberget» for legfolk og skrev selv statutter og fromhetsøvelser for dem. Hans regel i tolv korte kapitler er enkel og klar og fullstendig i karmelittisk tradisjon. Han begynte også et register over hovedbegivenhetene i brorskapets historie.
Det ble sagt at Bartolomeus var novisemester for den salige karmelittiske poeten Baptist Spagnuolo, som seks ganger ble valgt til generalvikar for brødrene i Mantova og til slutt ble ordenens generalprior, men dette synes nå usannsynlig. Baptist Spagnuolo tilbrakte sitt prøveår i Ferrara, ikke i Mantova, og man mener at Bartolomeus ikke innehadde embetet som novisemester. Men Spagnuolo snakker om Bartolomeus som en «svært hellig veileder og åndelig mester».
Bartolomeus døde den 5. desember 1495 i Mantova. Hans intakte legeme opplevde flere translasjoner: I 1516 ble det flyttet inn i Mariakapellet. Etter oppløsningen av klosteret i 1783, ble hans legeme flyttet til San Marco, og derfra i 1793 til kapellet for Madonna Incoronata i katedralen. . Han ble saligkåret den 18. mars 1909 ved at hans kult ble stadfestet av den hellige pave Pius X (1903-14). Hans minnedag er dødsdagen 5. desember.