| Den hellige Bogumil av Gniezno (1116-1182) |
Den hellige Bogumil (lat: Bogumilus, Bogimil) ble født i 1116 i en adelig familie i den lille byen Dobrow ved elven Warta i Polen. Navnet betyr «Guds venn» eller «elsket av Gud», det samme som det latinske Amadeus og det greske Theofilos. Sammen med tvillingbroren Bogufal fikk Bogumil en utmerket utdannelse, og de avsluttet sine studier ved universitetet i Paris. Deretter gikk Bogufal inn i et cistercienserkloster og Bogumil bygde en kirke i Dobrow som ble viet til Den Hellige Treenighet.
Etter at Bogumil var blitt presteviet, tok han selv hånd om sognet som sogneprest av Dobrow. Hans onkel Johannes var erkebiskop av Gniezno (ty: Gnesen), og han utnevnte nevøen til byens kansler. Han utpekte ham også til sin etterfølger. Da onkelen døde, ble Bogumil valgt til ny erkebiskop av Gniezno i 1167. Han grunnla cistercienserklosteret Coronowa og utstyrte det med noen av sine familieeiendommer.
Bogumil hadde ry for klokskap og nidkjærhet, men presteskapet i erkebispedømmet motsatte seg ham på grunn av hans strenghet, og de tok lite hensyn til hans formaninger. Da det viste seg at han sto maktesløs overfor alle de misforholdene som fant sted rundt ham og som han nektet å godta, ba han i 1172 om tillatelse til å trekke seg fra embetet. Det fikk han, og han gikk inn i kamaldulenserordenen (Congregatio Monachorum Eremitarum Camaldulensium – OSBCam). Resten av livet bodde han som eremitt i Uniejow ikke langt unna.
Bogumil døde den 10. juni 1182 [kilden santiebeati.it sier at han døde den 10. juni 1189], og hans legeme ble brakt til Dobrow og gravlagt i den kirken han selv hadde grunnlagt. Lite var kjent om ham før på 1400-tallet, selv om det da lenge hadde vært en kult i Dobrow. Erkebiskop Mattias (1641-52) startet en undersøkelse med henblikk på å få en stadfestelse av kulten fra Moskva, men dette skulle vise seg å bli en langvarig affære. Han ble helligkåret først ved at hans kult ble stadfestet den 27. mai 1925 av pave Pius XI (1922-39). Hans minnedag er 10. juni i Martyrologium Romanum og det kamaldulensiske menologiet.