Den salige Bertrand ble født på 1000-tallet i Frankrike. Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB). Han ble i 1128 abbed for klosteret Grandselve i bispedømmet Toulouse. Han ledet det i tyve år og brakte det til rik ytre og indre blomstring. Han var en benådet predikant og bidro mye til omvendelsen av Languedoc. Han var også en mystiker og ble ofte benådet med himmelske visjoner.
I 1147 innlemmet han sitt blomstrende benediktinerkloster i cistercienserordenen (Ordo Cisterciensis – OCist) og stilte det under klosteret i Clairvaux og dets abbed, den hellige Bernhard (ca 1090-1153). Dette skjedde etter et berømt møte med Bernhard i Clairvaux. Klosteret Fontfroide i Languedoc ble underlagt Grandselve under hans styre i 1144, men dette var mer snakk om en åndelig reform enn en ny grunnleggelse. Men han bygde i 1147 klosteret Calers og installerte munker der.
Han døde den 11. juli 1149. Hans biografi ble skrevet av en av hans munker. Hans minnedag er 23. oktober og hans navn står i Martyrologium Romanum.