Den hellige Bertrand (Bertechram, Bertram, Bertichramnus, Berticranno) ble født rundt 553 i Neustria (nå Frankrike), muligens i Autun. Han studerte trolig i Paris hos den hellige Germanus av Paris (496-576), som også presteviet ham og utnevnte ham til erkediakon. Han arbeidet blant presteskapet på katedralskolen, og senere ble han utnevnt til byens erkediakon. Dette embetet hadde han i ti år.
I 587 ble han utnevnt til biskop av Le Mans. Hans nye stilling var ikke enkel, fordi kongene av Neustria (som omtrent tilsvarer det moderne Normandie) og Austrasia (som omfattet det østlige Frankrike og vestlige Tyskland) kjempet om makten og biskopene måtte ta side. Bertrand støttet kongene av Neustria, og hans suksess varierte med deres. Ved flere anledninger ble han drevet bort fra sitt sete, og en tid ble det okkupert av en inntrenger. I 605 ble han til slutt gjeninnsatt av kong Klotar II (613-29). Klotar hadde høye tanker om Bertrand og fikk paven til å sende ham palliet, selv om han ikke var erkebiskop. Han deltok på synoden i Paris i 614.
Flere landeiere ga eiendommer til Bertrand, og han brukte dem til å utruste religiøse grunnleggelser, til å etablere nye og til å berike kirken i Le Mans. Blant hans grunnleggelser var klosteret Ss Peter og Paulus, et stort hospits for pilegrimer og reisende og en kirke som han viet til Germanus. Han var en stor velgjører for de fattige og han var spesielt interessert i et godt jordbruk, særlig vindyrking. Hans venn, den hellige Licinius av Angers, sendte ham noe vin som var dyrket av en spesiell type druer, og disse reklamerte han for med stor suksess.
Til tross for sin store velgjørenhet hadde Bertrand store landområder ved sin død, og disse disponerte han i sitt testamente, som er bevart og allment anerkjent som autentisk. Det er datert den 27. mars 616. Dette dokumentet har bidratt til å korrigere noen av feilene i hans kronikørs beretning om hans episkopat. Han døde den 30. juni 623 (før 626/27) og ble gravlagt i klosteret Ss Peter og Paulus. Hans minnedag er dødsdagen 30. juni.