Den hellige Berard (it: Berardo, lat: Berardus) ble født i 1079 på slottet Colli nær Pescina i Italia. Han tilhørte familien til grevene av Marsi i Abruzzi. Han fikk sin utdannelse av kannikene ved kirken Santa Sabina og deretter ved katedralen i Marsi, hvor kannikene levde i kommunitet etter en regel. Han bodde sammen med dem inntil han mottok vigselen som akolytt.
Da han var 17 år gammel, sluttet han seg til benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) på Montecassino, hvor han gikk på deres berømte skole og fullførte sin åndelige formasjon under deres strenge, arbeidsomme liv. I 1102 ble han kalt til Roma av pave Paschalis II (1099-1118), som viet ham til subdiakon og utnevnte ham til pavelig guvernør for Campagna.
På grunn av sin rettferdighet og strenghet i dette embetet ble han fengslet av den lokale herskeren, grev Pietro Colonna, men paven hentet ham tilbake til det pavelige hoff og kreerte ham til kardinaldiakon, senere kardinalprest. I 1109 utnevnte paven ham til biskop av Marsi, bare tretti år gammel. I det embetet kjempet han mot simoni og prestelig konkubinat, og han ble flere ganger tvunget i eksil.
Han døde den 3. november 1130 i Marsi. Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 10. mai 1802 av pave Pius VII (1800-23). Hans minnedag er dødsdagen 3. november.