Den hellige Berlinda av Meerbeke (d. 702)

Den hellige Berlinda (Berlind, Berlindis, Berlendis, Bellendis, Berelindis; fr: Bellande, Bellaude) ble født en gang på 600-tallet i Meerbeke (Meerbeche, Marbec) i Nederlandene, nå en bydel i Ninove i Denderstreek i provinsen Øst-Flandern i regionen Flandern i Belgia. Hun var datter av den rike grev Odelard (Odolard), feltherre for hertug Wiger av Lorraine, og hans hellige hustru Nona, som skal ha vært søster av den hellige biskop Amandus av Belgia (ca 584-ca 676). Hun hadde en bror ved navn Eligard, som hadde en datter ved navn Celsa.

Hennes far eide store eiendommer sentralt i dagens Belgia. De dekket området mellom Antwerpen og Liège, inkludert slottet Ombergen mellom Gent og Ninove, og Assche mellom Aalst og Brussel. Nona døde da Berlinda var tolv år gammel. I mellomtiden hadde hennes far kjempet mot normannerne, som til slutt ble beseiret av Odelards heltemot og delvis ved hjelp av Arnold av Kärnten. Men prisen var høy, for hans eneste sønn Eligard ble drept og han selv kom ut av kampen smittet med spedalskhet. Alt dette sørget for at Odelard ble en bitter mann. Selv om Berlinda forsørget ham med stor kjærlighet, tok hun alle forholdsregler for å unngå å bli smittet.

Berømt er anekdoten om at koppen som hennes far hadde drukket av, ble skyllet og rengjort nøye før hun brukte den selv. Holdningen på den tiden var at dette var en fornærmende handling, den som gjorde noe slikt, demonstrerte at han ikke ville ha noe med den andre å gjøre. Dette gjorde at faren gjorde sin datter arveløs og ga alt han eide til klosteret i Nivelles/Nijvel. Berlinda innså at hun hadde gitt sin far en intens sorg, og fra det øyeblikket ønsket hun bare et liv i bot og bønn, så hun flyktet da til det nærliggende klosteret St. Maria i Moorsel (Morselle, Mooriel), nå en bydel i Aalst (fr: Alost) i Denderstreek, og der trådte hun inn og ble nonne i benediktinerordenen (Ordo Sancti Benedicti – OSB). Også søstrene der hadde lidd mye fra vikingene og var helt pengelense.

Etter sin fars død vendte Berlinda tilbake til familiens eiendom og gravla ham ved siden av sin mor i den lokale kirken St. Peter, som han selv hadde byggd mens hans levde. Hun vendte ikke tilbake til Moorsel, men startet med flere kvinner fra nabolaget sitt eget kloster og kirke i foreldrenes hjem. Resten av sitt liv hjalp hun de fattige og trengende mens hun levde et strengt asketisk liv. Sommer og vinter sov hun på en enkel matte på gulvet med en stein til hodepute, hun bar hårskjorte og inntok aldri kjøtt eller vin. Inntektene fra sine eiendommer ga hun alltid til de fattige.

Berlindas sterkt legendariske biografi ble skrevet rundt år 900 av Hubert, en munk fra klosteret i Lobbes, basert på informasjoner fra hans oppdragsgiver, prost Gerhard av Meerbeke. Han legger hennes liv i andre halvdel av 600-tallet, men det stemmer ikke med normannernes invasjoner som skulle ha skjedd på hennes tid. Noen historikere antyder at de foretrekker å datere hennes liv til slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet. Dersom Berlinda faktisk levde på 600-tallet, stemmer dette med at hennes onkel Amandus døde rundt 676. Hvis Berlinda fortsatt skal plasseres på 800-tallet, gjør forfatteren Hubert det i en bemerkning klart at i alle fall i hans øyne var Berlindas mor like gudfryktig som den berømte biskopen.

Hun døde i år 702 (ifølge Mabillon) eller rundt 700 (ifølge bollandistene). Andre mener at hennes død skal plasseres i år 930-35. Hun ble gravlagt ved siden av sine foreldre i kirken St. Peter. Fra da av omtalte folk henne som «Meerbekes velgjørerske». Det var biskop Autbertus II av Cambrai (960-65) som skrinla hennes levninger. Hennes minnedag er 3. februar.

Samme dag æres hennes ledsagere, de hellige Celsa og Nona. Om deres liv vet vi ingenting. Det faktum at de er gravlagt ved siden av henne, har ført til konklusjonen at de var hennes søstre. Andre har tilføyd at Nona trolig var hennes mor og Celsa en niese, datter av hennes bror Eligard.

Berlindas relikvier hviler i kirken St. Peter i Meerbeke. Hun er kjent som beskytter mot sykdommer og mot dyreepidemier. Hun er også beskytter av trær På pinsedag kommer pilegrimer fra Flandern, Brabant og Hainaut/Henegouwen til Meerbeke for å be om hennes forbønn til beskyttelse av storfeet.

Hun avbildes som flamsk nonne med en ku ved siden av seg og enten en beskjæringssigd eller grein, noen ganger med en kopp. Noen ganger avbildes hun sammen med sine slektninger og ledsagere Nona og Celsa.