Den hellige Brannoc av Braunton (500-t)

Den hellige Brannoc (Barnoc, Brannock; lat: Brannocus) levde på 500-tallet. Han skal ha flyttet fra Sør-Wales til Devon i det sørlige England. Han er titularhelgen for Braunton nær Barnstaple i Devon, hvor han grunnla en kirke. Der skal han også ha grunnlagt et kloster, men tradisjonene om ham er svært lite pålitelige. Noen sier at han seilte over fra Irland i en steinkiste.

Han var gravlagt i Braunton ifølge William Worcestre (ca 1415-85) og John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet. I John Lelands liste over engelske helgengraver, som han kopierte «fra en liten bok over steder hvor helgener hviler i England» (E libello de locis, quibus S. in Angl[ia] requiescunt), står det: In Branctona S. Brannocus, uir miraculis clarus, pausat («I Braunton ligger St. Brannoc, en mann berømt for mirakler»).1 Han opptrer ikke i noen dokumenter før translasjonen av noen av hans relikvier til Exeter i første fjerdedel av 1300-tallet, og etter det ble en beskjeden kult bygd opp i Exeter.

Noen identifiserer ham med Brynach (Bernach, Bernacus), den walisiske misjonæren på 500-tallet, sønn av den halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. Brannocs fest i Exeter og ifølge William Worcestre er 7. januar (26. juni nevnes også), mens Brynachs minnedag er 7. april. Dette gjør at det er usannsynlig at det er snakk om en og samme person.

Sognet St. Brannock's er en arv fra Brannoc, som grunnla kirken på 500-tallet. Kirken ble bygd i en skogkledd dal langt borte fra de viktigste keltiske bosetningene, nær kjøresporene som kom gjennom åpninger i elven Caen og fortsatte til saltbassengene i nærliggende Saunton eller å krysse elven Taw/Torridge og videre ned mot Cornwall. Tradisjonen vil ha det til at Brannoc først bygde sin kirke på en høyde overfor Braunton, men den raste sammen, og i en drøm ble han bedt om å se etter en sugge og hennes grisunger og der bygge sin kirke. Historien minnes fortsatt i et av glassvinduene og en av takornamentene i den nåværende kirken St. Brannock's.

Tre kirker har blitt bygd på stedet og den nåværende stammer fra 1200-tallet, men inneholder elementer fra kirken fra 837. Den eksakte beliggenheten av Brannocs grav er nå ukjent, men hans relikvier finnes i kirken. Senere ble kirken en «minster», noe som ga navnet Brannocminster til den saksiske bosetningen som vokste opp på begge sider av elven Caen. Dette navnet fremgår av et charter fra midt på 800-tallet. Ved den normanniske invasjonen i 1066 var landsbyen en kongelig residens av betydning, likeverdig med Barnstaple.