Den hellige Barbatian levde på 400-tallet og var prest i Antiokia ved Orontes i Syria (i dag Antakya i Sørøst-Tyrkia). Han dro til Roma på et oppdrag, og der ble han lagt merke til av enkekeiserinne Galla Placidia (ca 390-450), datter av keiser Theodosios I den Store (379-95) og halvsøster til keiserne Honorius (395-423) (vest) og Arcadius (395-408) (øst). Hun giftet seg med general Konstantius, som i 423 ble opphøyd til medregent. De fikk blant annet sønnen Valentinian, senere keiser Valentinian III (425-55). Konstantius døde samme år som han ble medregent.
Politiske motstandere tvang Galla Placidia i eksil til Konstantinopel, men allerede i 425 var hun tilbake i Roma under navnet Galla Placidia Augusta – Augusta i betydningen enkekeiserinne skal ses som en hederstittel. Sønnen hadde da blitt opphøyd til keiser etter Honorius' død, og Galla Placidia tok rollen som formynderregent. Men hennes makt ble stadig mindre etter hvert som de generalene som sto på hennes side, enten døde eller gikk over til å støtte Aëtius, slik at denne til slutt hadde nærmest total makt over Roma. Mot slutten av sitt liv hadde Galla Placidia stadig mindre betydning i politikken.
Galla Placidia fikk Barbatian til å slå seg ned nær keiserpalasset i Ravenna, hvor hun bygde et kloster for ham. Gjennom sine kloke råd gjorde han staten store tjenester. Hans minnedag er 31. desember. Galla Placidia støttet flere kirker i Ravenna, hvor også hennes mausoleum finnes. Det ble tatt opp på UNESCOs verdensarvsliste i 1996.