Den hellige Brictius (fr: Brice) levde på 500-tallet i Gallia, det nåværende Frankrike. Han trådte inn i klosteret Micy (Miciacum) ved Orléans (Aurelianum), senere Saint-Mesmin (Sancti Maximini) etter klosterets andre abbed, den hellige Maximin av Micy (den eldre) (d. ca 520). Men etter å ha levd et monastisk liv i dette klosteret, gjorde kjærligheten til kontemplasjon at han søkte en dypere ensomhet. Derfor flyttet han sammen med de hellige Avitus av Perche (d. ca 530) og Carilefus av Anisole (fr: Calais) (d. ca 536) til bispedømmet Séez (Sagiensis).
Der ble Brictius eneboer i en skog i Passais. Han etablerte sin celle på litt avstand fra det stedet som allerede i noen år hadde vært bebodd av den hellige Front. I sin ensomhet levde Brictius et engleaktig liv, og til tross for hans strenge askese, ble han svært gammel før han døde i slutten av 500-tallet.
På det stedet hvor Brictius hadde sin eneboercelle, ligger i dag en landsby og en kirke som bærer hans navn og anerkjenner ham som skytshelgen. Dette sognet er nå i bispedømme Séez. Den tradisjonelle stavemåten for byens og bispedømmets navn var Séez, og den er beholdt av Kirken. Men de sivile myndighetene innførte stavemåten Sées etter Napoleons hærtog til Italia (1796-97), da Séez i Savoia ble innlemmet i Frankrike. Resultatet er at bispedømmet nå heter Séez, mens byen heter Sées.
I bispedømmet Le Mans er det fortsatt et annet sogn som bærer samme navn og ærer samme skytshelgen. Hans minnedag er 9. juli. Hans minne er fortsatt levende gjennom stedsnavnet Saint-Brice-sous-Ranes (61150). Noen kilder regner ham med i en gruppe eremitter som dro fra klosteret Micy til bispedømmet Le Mans under ledelse av den hellige Herneus av Ceaucé (d. ca 560).
Kilder: Infocatho, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, orthodoxievco.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 19. februar 2009 - oppdatert: 10. januar 2016