Den salige Bartolomeus (it: Bartolomeo) ble født rundt 1338 i Castello Rinonichi ved Pontedera i provinsen Pisa i regionen Toscana i Midt-Italia. Han kalles også Bartholomaeus Pisanus, Bartholomaeus de Rinonichis eller de Arnonico. Det er usikkert om han stammet fra den pisanske patrisiserfamilien De Rinonichis som hadde sete der.
En gang før den 15. oktober 1352 trådte Bartolomeus inn hos minorittene i Pisa, det vil si fransiskanernes sidegren konventualene (Ordo Fratrum Minorum Conventualium – OFMConv). Deretter studerte han i Bologna, hvor han ble Baccalaureus theologiae og underviste deretter som lektor i de fransiskanske studiehusene Studium generale i Padova og Firenze.
Generalkapitlet i Toulouse i 1373 beordret ham til Cambridge i England, hvor han skulle begynne på magisterstudiet, men krigshandlingene mellom England og Frankrike umuliggjorde denne planen. I stedet gjenopptok han studiene i Bologna og mottok magistertittelen gjennom en bulle som var utstedt den 27. april 1375 i Avignon av pave Gregor XI (1370-78). Deretter underviste han i forskjellige klostre, men ikke på offentlige universiteter. Han beskjeftiget seg også intensivt, men ikke akkurat kritisk, med sin ordens historie. Han arbeidet også med omfangsrike sykluser som predikant.
Bartolomeus' eldste bevarte verk er en teologisk kommentar til Marias liv i sammenligning med Jesu liv, De vita et laudibus Beatae Mariae Virginis (1382). Mest utbredt var De conformitate vitae Beati Francisci ad vitam domini Jesu, som han påbegynte i 1385 i oppdrag fra ordenen og ferdigstilte i 1390 (Liber conformitatum). Dette verket ble approbert av generalkapittelet i Assisi den 2. august 1399. Her samlet han nesten samtlige tilgjengelige kilder om den hellige Frans (fra Thomas av Celano til Fioretti) og om fransiskanerordenen (med lister over de fransiskanske filosofene, teologene, hellige, generalministre og klostre), deriblant dem fra spiritualenes leir (Peter Johannes Olivi, Angelus Clareno, Hubertinus av Casale), sammenlignet med Jesu liv samt med utførlige kommentarer til ordensregelen.
Boken ble entusiastisk lovprist av samtidige og flittig benyttet av senere ordenshistorikere som Jacopo Oddi av Perugia (d. 1488), men senere ble den til spott for reformatorene på grunn av sine legendariske trekk. Erasmus Alber rettet et tyskspråklig kampskrift mot denne boken, Der Barfüßer Mönche Eulenspiegel und Alkoran, utstyrt med et forord av Martin Luther (Wittenberg 1542), noe senere utgitt på latin, Alcoranus Franciscanorum, id est Blasphemiarum et nugarum Lerna de stigmatisato idolo, quod Franciscum uocant (Frankfurt am Main 1543), men fikk svar av Hendrik de Vroom (Henricus Sedulius), Apologeticus adversus Alcoranum Franciscanorum pro Libro Conformitatum (Antwerpen 1607).
Bartolomeus' prekenvirksomhet er bevart gjennom to sykluser av fasteprekener, som tidligere ble tilskrevet dominikaneren Bartolomeus av San Concordio eller fransiskaneren Albizi, Quadragesimale de casibus conscientiae (Sermones lucidissimi et insignes dubiorum et casuum conscientialium contemptivi et elucidativi super evangeliis quadragesimalibus), holdt i Firenze i 1390 (88 prekener) og Quadragesimale de contemptu mundi (Sermones quadragesimales de contemptu mundi sive de triplici mundo sensibili scilicet microcosmo et archetypo), holdt i Pisa i 1397 (58 prekener).
Bartolomeus døde en 4. november rundt 1401 i Pisa. Martyrologium Franciscanum nevner ham den 4. november.