De hellige Benedikta og Cecilia av Susteren (900-t)

De hellige Benedikta og Cecilia ble født på slutten av 800-tallet. De var døtre av den hellige kong Zwentibold av Lorraine (870-900), som var en utenomekteskapelig sønn av den tysk-romerske keiser Arnulf av Kärnten (887-99; keiser fra 896), og hans hustru Oda, datter av hertug Otto den Opplyste av Sachsen. Deres tredje og yngste datter het Relindis.

I 895 ga Arnulf av Kärnten sønnen Zwentibold Lorraine, som han styrte til sin død. Han fikk sitt navn fra sin gudfar Svatopluk av Stormähren (Zwentibold er en frankisert variant av Svatopluk). Som den andre og siste kongen av et uavhengig Lorraine æres han der som lokal helgen.

Etter at Zwentibold hadde gjenoppbygd klosteret i Susteren i Rhinland (nå i Nederland), overga han sine tre døtre til den hellige Amalburga som ble abbedisse der. Han hadde den glede å se hvordan de ble ført til kristen fullkommenhet av en slik opplyst lærer. Benedikta og Cecilia ble benediktinernonner (Ordo Sancti Benedicti – OSB), og etter Amalburgas død etterfulgte de to søstrene hverandre som abbedisser. Den tredje søsteren, Relindis, levde som eremitt i Flémalle nær Liège. Kong Zwentibold skal ha blitt gravlagt i Susteren da han døde i 900, og hans hustru ble senere gravlagt ved siden av ham.

Benedikta og Cecilia døde en gang på 900-tallet og ble gravlagt i Susteren. Deres minnedag er 17. august, men 16. november nevnes også i noen benediktinske martyrologier. Søsteren Relindis nevnes også noen ganger sammen med dem.