Den hellige Benedikta levde på 500-tallet i Roma. Hun var nonne i det klosteret som var grunnlagt der av den hellige Galla. Den hellige pave Gregor I den Store (590-604) forteller i sine «Dialoger» at hun var en høyt skattet venn av Galla, som hadde tilbrakt mange år med å tjene Gud i et kloster nær Peterskirken i Roma.
Etter mange år fikk Galla brystkreft og ble sengeliggende. Hun hadde to lys brennende ved enden av sengen hver natt, for som Gregor forklarer, hun «hatet mørket og var en venn av lyset, både fysisk og åndelig lys». Det var mellom disse to lysene at den hellige apostelen Peter en natt viste seg for henne i en visjon. Den døende nonnen spurte: «Er mine synder tilgitt?», og apostelfyrsten smilte og nikket og svarte: «De er tilgitt. Kom.» Men Galla ba ham: «Jeg ber deg om å la søster Benedikta komme med meg». Peter svarte: «Søster Benedikta vil følge deg om tretti dager».
Galla døde tre dager senere, og tretti dager senere døde hennes hellige venninne Benedikta – det var rundt 550 (i 546?). Benediktas minnedag er 6. mai og hennes navn står i Martyrologium Romanum. Hennes hoderelikvie befinner seg passende nok i Apostelkirken i Roma.