Skytshelgen for fanger og dreiere
Den hellige Bernhard ble født rundt 1046 nær Abbeville i Frankrike. Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret Saint-Cyprien nær Poitiers, og etter rundt ti år der ble han utnevnt til prior i klosteret Saint-Savin (St. Sabinus). Disiplinen der var slapp, og Bernhard arbeidet hele tiden med å forbedre den. Han nektet å akseptere embetet som abbed og lengtet stadig etter et mer eremittisk liv.
Etter rundt tyve år som prior trakk han seg tilbake til en eneboerhytte i skogen i Craon på grensen mellom Bretagne og Maine. Her hadde det samlet seg et stort antall eneboere som fulgte ulike ledere og regler. De møttes til bønn og diskusjoner, og nye rekrutter ble tilknyttet bestemte mestere. Denne uformelle gruppen talte noen av de ledende reformatorene og monastiske grunnleggerne i denne perioden, inkludert de salige Vitalis av Savigny og Robert av Arbrissel, og Craon har vært beskrevet som «det nest største fornyelsessenteret» etter Cîteaux.
Etter en tid ble Bernhard i 1100 overtalt til å vende tilbake til Saint-Cyprien, hvor han ble valgt til abbed. Han avslo kardinalhatten som paven ville gi ham. Da abbeden i Cluny hevdet jurisdiksjon over hans kloster og rett til å samle inn tiende, motsatte Bernhard seg dette på det sterkeste. Han gikk av som abbed og trakk til seg tilbake til Chaussey på kysten innenfor Kanaløyene. Der samlet det seg snart disipler rundt ham. Han levde ikke fullstendig som eremitt, for han fulgte Robert av Arbrissel og andre på prekenkampanjer.
I 1109 flyttet han igjen, denne gangen for å grunnlegge et kloster i skogen i Tiron (Thiron) i bispedømmet Chartres i Picardie, hvor han kunne sikre seg at den benediktinske regel ble nøye fulgt. Hans ideer lignet den hellige Bernhard av Clairvaux': han hadde en stor kjærlighet til enkelhet og ønsket også å gi manuelt arbeid en ledende rolle i det monastiske liv, til og med om nødvendig ved å redusere tiden med korbønn for å få plass til det.
Det nye klosteret ble senere utgangspunktet for den benediktinske Tiron-kongregasjonen. Det viktigste kjennetegnet ved denne kongregasjonen var det harde manuelle arbeidet. Klosterskolen ble svært berømt og kongregasjonen spredte seg raskt i Frankrike, England og Skottland, blant annet ble det opprettet en celle på Caldey Island utenfor sørkysten av Wales. Kongregasjonen slo seg på 1600-tallet sammen med Mauristene.
Bernhard døde den 25. april 1117 i Tiron, 71 år gammel. Hans kult som hellig skal ha blitt stadfestet i 1861, men dette nevnes ikke i Helligkåringskongregasjonens Index ac Status Causarum, som er en fortegnelse over alle hellig- og saligkåringer mellom 1592 og 1999. Hans minnedag er 14. april. Han kalles Bernhard av Tiron eller Bernhard av Abbeville. Han avbildes som abbed med dreiebenk og verktøy. Han fremstilles nesten alltid sammen med en ulv, som i henhold til legenden bringer ham en kalv eller en sau. Den tidlige biografien av en av Bernhards munker, Gaufridus Grossus, er ikke fullstendig pålitelig.