Den hellige Burchard (Burkhard) ble født rundt 1100 (eller en gang i første tredjedel av 1100-tallet) på Hof Langenmatt ved Muri i Aargau i Sveits. Han fikk sin utdannelse på benediktinerklosteret i Muri og viket senere som sogneprest i Beinwil am See i Aargau. Han skal ha utført mange mirakuløse handlinger. Han nevnes i årboken til klosteret Kappel, så han må ha hatt en forbindelse til dette klosteret.
Legenden forteller at Burchard skal ha oppdratt en kaie og gjort den så tam at den var helt fortrolig med ham. Da hans husholdning førte et utsvevende liv i hans fravær, fortalte kaien hva den hadde sett og hørt. Tjenerne bestemte seg da for å drepe fuglen, så de grep den og kastet den i en dyp gruve ved siden av prestegården. Da Burchard kom tilbake, savnet han den vanlige hilsenen fra fuglen. Han ante uråd og lette etter fuglen, og følte da kaiens sørgelige kvatring som klaget over sin uskyldige død og fortalte hva tjenerne hadde gjort.
En annen overlevering forteller om en dødssyk kvinne i landsbyen Unterhorben, også kalt Schneggen. Burchard ble tilkalt for å se til henne. Etter å ha gått halve veien kom det en budbringer ham i møte og fortalte at kvinnen var død. Men Burchard fortsatte, og i rommet med den døde ba han til Gud slik at den døde til alles forskrekkelse våknet til liv så hun kunne motta sykesalvingens sakrament, slik at hun rolig kunne sovne inn igjen.
Etter et hellig liv døde Burchard den 18. mai 1192 (?) i Beinwil ved Muri (1200 nevnes også som dødsår). Hans relikvier hviler i krypten i sognekirken i Beinwil. Hans kult kan påvises med sikkerhet fra 1200-tallet og hans minnedag i bispedømmet Basel er dødsdagen 18. mai, men 27. juni nevnes også. Hans grav har siden 1200-tallet vært et valfartsmål, og den blir alltid oppsøkt av valfartende den 20. august. I Beinwil feires Burchards fest på mandag etter Kristi Himmelfartsdag. Fra 1813 er han titularpatron for sognekirken, og i 1817 tillot Roma at det i denne kirken kunne leses messe til ære for den salige, og dermed ble han offisielt anerkjent som hellig. Han fremstilles i presteklær med en hostie, ofte også sammen med en kaie som har brukket den ene vingen. Hans navn står i Martyrologium Romanum.