Skytshelgen for politikere
Den salige Buzad Banfi (Banfy) (ung: Boldog Bánfi Buzád) (ung: buzá = hvete) ble født rundt 1180 i Ungarn. Han tilhørte en grene av adelsfamilien Hahót, så han er også kjent som Buzád Hahót. Han var sønn av Buzád I (d. 1192) og hans bror var Arnold I (d. ca 1234). Han hadde fire sønner med sin uidentifiserte hustru, nemlig Buzád III, Csák I (voivod av Transilvania), Tristan og Lancelot.
Ifølge et ikke autentisk charter tjente Buzád som ispán (comes = greve) av grevskapet Győr i 1209. Det finnes ingen dokumenter som viser at han mottok noen offisielle stillinger i de neste tyve årene. Han fungerte som ispán for grevskapet Bihar i 1222. Etter det var han leder for grevskapet Pozsony mellom 1222 og 1224. I denne tiden var det økende spenninger mellom kong Andreas II av Ungarn (1205-35) og hans sønn Béla (1206-70), den senere kong Béla IV av Ungarn og Kroatia (1235-70), som gjorde opprør mot farens styre. Buzád ble en støttespiller for Béla, og som et resultat av dette måtte han følge sin herre i eksil til Østerrike i 1223. Etter forsoningen mellom far og sønn vendte han tilbake til Ungarn og ble ispán av grevskapet Vas i 1225.
Fra 1226 til rundt 1232 tjente Buzád som den første kjente bán av banatet Severin (ung: Szörényi bánság; rom: Banatul Severinului; lat: Banatus Zewrinensis). Bán var opprinnelig en kroatisk embetsmannstittel, men fra 1100-tallet var det en tittel for de regjerende fyrstene og stattholderne i Ungarns sørlige provinser som etter dem ble kalt banater (ung: bánságok). Banatet Severin var en politisk, militær og administrativ enhet med en spesiell rolle i det anti-osmanske forsvarssystemet i middelalderens kongeriket Ungarn. Det ble grunnlagt i 1228 av prins Béla. Buzád tjente som bán samtidig som Béla styrte Transilvania de facto uavhengig fra kongen med tittelen hertug av Transilvania. Buzád tjente som ispán av grevskapet Sopron i 1232.
I 1233 kalte Buzád seg «tidligere bán» (lat: quondam banus) i et charter. Da var han kommet i kontakt med dominikanerne (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP), som var engasjert i misjonsarbeidet blant kumanerne. Han foretrakk at religiøst liv i tjeneste for Guds ord, så han ga opp sin politiske karriere og ga fra seg all eiendom. Han trådte i 1233 inn hos dominikanerne og ble en berømt predikant som førte store mengder til omvendelse. Han levde i et kloster i Pest, på den andre siden av Donau fra Buda.
I 1241 invaderte tatarene Ungarn og massakrerte og ødela hele landet. Byer ble lagt i aske, kirker ble vanhelliget og ødelagt og tusenvis av innbyggerne ble drept på alle tenkelige måter. Etter slaget ved Muhi den 11. april 1241, som var hovedslaget mellom mongolriket og kongeriket Ungarn, flyktet den ungarske kongefamilien til Dalmatia.
En dag senere i april 1241 var Buzád alene i klosteret i Pest, ettersom alle andre hadde flyktet. Han sto med armene utstrakt som et kors foran alteret i kirken da tatarene stormet inn. De slo ham ned og naglet ham i hender og føtter i korsform på trinnene foran alteret. Deretter hogg de hodet av ham og stakk ham med spyd gjentatte ganger. Slik fant brødrene ham da de vendte tilbake. Etter sin død var hans brødre i dyp sorg, og da viste han seg for dem og snakket med dem.
På grunn av måten han døde på, regnes han som martyr, og i Ungarn kalles han salig. Hans minnedag er den 8. desember. Noen kilder sier at han døde den 8. desember 1243. Alle Ungarns hellige og salige minnes den 13. november. En trestatue av Buzad Banfi ble reist i 2009 i landsbyen Hahót i fylket Zala, som ble grunnlagt av hans klan. Den viser ham med et sverd i en hånd og et latinsk kors i den andre, noe som refererer til hans sekulære og kirkelige karriere.
Kilder: Benedictines, Infocatho, en.wikipedia.org, hu.wikipedia.org, nominis.cef.fr, katolikus.hu, kincseslada.hu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 20. februar 2009 – Oppdatert: 25. mars 2016