De hellige Concordia, Eusebius og Hippolyt av Roma (d. 258)

Den hellige Hippolyt (Hippolytus, Yppolitus, Ypolitus, Ipolytus, Epolitus, Poltus; it: Ippolito) levde i følge legenden på 200-tallet i Roma.

Legenden forteller at Hippolyt var en hæroffiser som voktet kristne som satt fengslet i Roma. En av dem som satt fengslet, var den hellige diakonen Laurentius (ca 230?-258). Han klarte å omvende Hippolyt og døpte ham i fengslet. Stedet heter nå San Lorenzo in fonte og er en vakker kirke. Han ble Laurentius’ disippel og sørget for at han fikk en anstendig begravelse etter sitt martyrium den 10. august 258. Dette kom myndighetene for øre, så Hippolyt ble ført for keiseren og pisket. Hans amme, den hellige Concordia, ble pisket til døde med blysveper, og nitten av hans husholdning ble drept ved halshogging. Sammen med dem døde også en kristen ved navn Eusebius. Hippolyt ble bundet med et langt tau til to ville hester og revet i stykker av dem. Hans siste ord var: «Herre, de knuser min kropp, motta min sjel». Hans legeme ble deretter gravlagt med stor ærbødighet sammen med sine ledsageres på Ager Veranus av de kristne i Roma.

Det mistenkelige med historien er hans navn, Hippolytus, som på gresk (Hippolytos; Ἱππολυτος) betyr «en som slipper løs hester». I gresk mytologi finnes også en legende om Hippolytus, sønn av Theseus, som led samme skjebne da hans bestefar Poseidon sendte et sjømonster for å skremme hans hester. Den kristne poeten Prudentius (Aurelius Prudentius Clemens) (348-ca 413) skrev på 400-tallet sitt dikt Peristephanon (Martyrkronen): Ad Valerianum episcopum de passione Hippolyti beatissimi martyris («Til biskop Valerian om den saligste martyr Hippolyts lidelseshistorie»). Prudentius synes å ha bygd på historien om den mytologiske Hippolyt når han beskriver helgenens død ved å bli dratt mellom ville hester i Ostia.

Man er i dag sikre på at denne Hippolyt i virkeligheten er den hellige motpave Hippolyt, som blir feiret samme dag, men siden middelalderen og frem til i dag er den legendariske Hippolyt feiret mer enn den ekte. De fleste, om ikke alle, av det som skal være andre martyrer av samme navn, synes i virkeligheten å være denne samme Hippolyt.

Hippolyts relikvier hviler i sognekirken i Ponzano Superiore i kommunen Santo Stefano Magra i provinsen La Spezia i regionen Liguria i Nord-Italia. Det synes som om levningene ble funnet i den romerske havnebyen Luni og gjennom ulike forviklinger kommet til Ponzano. Relikvier skal også finnes i Saint-Denys ved Paris, i Roma, i Brescia og også i Köln, hvor en translasjonsfest ble feiret den 20. oktober.

Hertugen av Modena ga i 1625 en relikvie av Concordia til sin sønn, hertugen av Mirandola, for å plasseres i sognet San Paolo di Concordia i provinsen Modena i regionen Emilia Romagna. Don Sabattini og menigheten i Rubiera gikk med på dette den 2. april 1625, og den 13. juni godkjente vikaren av Reggio relikvien som å tilhøre Concordia. I den anledning ble en annen relikvie plassert i et sølvskrin i kirken i Rubiera.

På slutten av 1700-tallet passerte franske soldater gjennom Rubiera, og de åpnet, ransaket og vanhelliget relikvier og stjal verdisaker i Rubiera og andre steder. Concordias skrin ble også krenket. Erkeprest don Chierici (1791-1836) plukket opp restene av den helliges relikvier og la dem i et treskrin som var spesielt forberedt, og han erstattet det opprinnelige anerkjennelsesdokumentet fra da de ankom fra Roma, og han signerte et høytidelig dokument den 8. oktober 1799.

Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble Concordia og Eusebius og resten av gruppen fjernet fra kalenderen som legendariske skikkelser, mens motpave Hippolyt feires i Kirkens universalkalender den 13. august sammen med den hellige pave Pontian. The Oxford Dictionary of the Christian Church regner historien om Hippolyt som soldat som et av tegnene på hvor raskt faktaene om livet til den ekte Hippolyt av Roma ble glemt i vest, noe som tillot skribenter å gi fritt utløp for sin fantasi.

Gruppens minnedag var 13. august i vest, i de greske menologiene står Hippolyt den 10. august, mens armenerne minnes dem den 13. august. Hippolyt fremstilles som romersk soldat med fane eller lanse og skjold. Hans død blant hester blir også hyppig avbildet. Hans navn har på tysk blitt til Pilt eller Pölt, og han er skytshelgen for byen og bispedømmet St. Pölten i Østerrike og byen Saint-Hippolyte (St. Pilt) i Alsace. Concordia avbildes med sine martyrredskaper i hånden.

Ifølge Wetzer und Welte Kirchenlexikon (Freiburg 1847) ble det til ære for denne martyren i Mexico rundt 1585 grunnlagt en orden med formål en kristen sykepleie, i takknemlig erindring om Hernán Cortés’ og de kristne erobrernes besettelse av Mexico på denne helgenens minnedag, den 13. august 1521. Pavene Sixtus V (1585-90) og Klemens VIII (1592-1605) stadfestet denne ordenen.

Tidligere utgaver av Martyrologium Romanum nevnte også den 30. januar en Hippolyt som ble æret i Antiokia, men detaljene som ble gitt, var lånt fra historien om Hippolyt av Roma. 30. januar er da også datoen da de ortodokse feirer Hippolyt av Roma. Moderne utgaver av Martyrologium Romanum har fjernet alle henvisninger til denne angivelige Hippolyt av Antiokia. En annen Hippolyt finnes også i en gruppe av martyrer som beskrives som martyres graeci, «greske martyrer», som var gravlagt i Callistus-katakomben. Denne Hippolyt er med sikkerhet forskjellig fra den romerske motpaven. Festen for disse greske helgenene ble feiret den 2. desember, men moderne utgaver av Martyrologium Romanum nevner ikke disse martyrene den 2. desember.