Den hellige Caius (eller Gaius) var i følge LP født i Dalmatia som sønn av en Caius. Samme kilde sier at han også var en slektning (nevø?) av keiser Diokletian (284-305), men disse opplysningene er temmelig tvilsomme. De stammer åpenbart fra St. Susannas lidelseshistorie fra 500-tallet. Caius blir der fremstilt som hennes onkel, og han blir knyttet til henne gjennom det faktum at hennes kult var knyttet til hans titulus eller titularkirke. Han figurerer også i St. Sebastians lidelseshistorie. Der blir han presentert som en som oppmuntrer soldathelgenen og hans ledsagere før deres martyrium.
Mens datoene for hans pontifikat kan bestemmes med en rimelig grad av nøyaktighet, er ingenting kjent om ham eller hans virksomhet; alt som er klart er at hans pontifikat falt i en periode med fred og konsolidering for den romerske kirken. Grunnen til at vi vet så lite fra denne tiden er at Kirkens arkiver sannsynligvis ble ødelagt av Diokletian da han gjorde et målbevisst forsøk på å ødelegge alle kristne skrifter. I begynnelsen av sin regjeringstid var imidlertid keiseren langt fra fiendtlig overfor de kristne.
LP skriver at den romerske menigheten i Caius' pontifikat begynte med fortegnelser over dager hvor geistlige ble viet til sine kirkelige embeter. Videre heter det at han bestemte at ingen skulle konsekreres til biskop før han hadde passert gjennom de fire gradene (lavere vielser, opphevet 1973) hostarius (dørvokter), lektor (oppleser), akolytt (ministrant), eksorsist (djevleutdriver), og de tre gradene (høyere vielser) subdiakon (opphevet 1973), diakon og prest.
På denne tiden var det en omfattende utbygging av katakombene.
LPs videre opplysninger må også avvises som anakronistiske, spesielt påstanden om at Caius tok tilflukt i katakombene under Diokletians forfølgelse og (i dens 2. utgave) at han døde som martyr i 296 etter ordre fra keiseren. I virkeligheten begynte Diokletians forfølgelser først 6-7 år etter Caius' død. Den liberianske katalog av 354 har ham ikke med i sin martyrliste.
Han ble bisatt i Callistus-katakomben, i et kammer utenfor den gamle pavekrypten, som sannsynligvis var full. Hans gravskrift i greske bokstaver (hans første bokstav er der klart gamma) ble funnet der på 1800-tallet. Hans minnedag sammen med den hellige pave Soter den 22. april sto i den romerske kalenderen til 1969.