De hellige Calocerus (it: Calocero, Calogero) og Parthenius (it: Partenio) skal ha vært brødre og opprinnelig fra Armenia, men de bodde i Roma. I Depositio Martyrum, en liste over alle martyrene som ble æret i Roma, til og med dem som var døde under keiser Diokletians (284-305) forfølgelser, står de under 19. mai med dødsår 304, gravlagt i Callistus-katakomben. Ifølge reisebeskrivelsen De locis ble de to martyrene plassert i samme grav i den delen av katakombene som kalles Eusebius', som kan dateres med stor sikkerhet til pave Marcellinus' tid (296-304). Ved siden av inngangsdøren til deres krypt, på den venstre veggen, står det en graffito på latin: PARTEN(i) MARTIRI [(graven til) martyren Parthenius] og CALO(c)ERI MARTIRI [(graven til) martyren Calocerus].
Vi vet ikke noe sikkert om dem, men har noen beretninger å bygge på, både en bevart, men legendarisk passio (lidelseshistorie) og en notis i Martyrologium Hieronymianum, som uten tvil bygger på en nå tapt passio. Ifølge Hieronymianum var de evnukker og tilhørte familien til keiser Decius (249-51), kanskje i palasset til hans hustru, den hellige Tryfonia, som var mor til den hellige jomfruen og martyren Kyrilla.
Den bevarte passio sier imidlertid at Calocerus og Parthenius, brødre og av armensk opprinnelse, var evnukker hos en viss Emilianus (konsul?). Da han døde, etterlot dem ansvaret for sin datter Anatolia Callista. Det er trolig at de var av østlig opprinnelse, og navnene tyder på at de var slaver eller frikjøpte slaver.
Brødrene var også glødende kristne som foretrakk å risikere martyrdøden fremfor å ofre til avgudene. I kristenforfølgelsene under Decius rundt 250 ble brakt for byprefekten Libanius, anklaget for både å være kristne og for å ha sløst bort Anatolias arv, muligens ved å gi almisser. Etter å ha kommet med en modig bekjennelse av sin tro, ble dømt til døden ved brenning. Men da flammene ikke skadet dem, tok soldatene brennende vedkubber ut av bålet og slo dem i hodet til de døde. Anatolia gravla dem i Callistus-katakombene.
Men dette stemmer ikke med opplysningene i Depositio Martyrum når det gjelder datering, og for å øke forvirringen ytterligere, minnes de to martyrene i Hieronymianum den 11. februar, en dato som angivelig støttes av avdekket graffiti i Callistus-katakomben.
Arkeologen Giovanni Battista de Rossi (1822-94), som satte deres passio høyt, prøvde å forene de to kronologiene ved å fremsette den hypotesen at martyriet hadde skjedd i 250, og at det var foretatt en translasjon av deres relikvier i 304. Svakheten i denne teorien er at den bygger på den historisk lite verdifulle passio, og en translasjon i 304, mens forfølgelsene under keiser Diokletian raste som verst, ville være både umulig og nytteløs i tillegg til direkte livsfarlig, siden kirkegårdene var bevoktet av myndighetene.
Både naturen av Depositio Martyrum og den tiden den ble skrevet (336) gjør det mest trolig å akseptere 304 som tidspunktet for brødrenes martyrium. Fortsatt gjenstår vanskeligheten med å forklare datoen 11. februar i Hieronymianum og graffitien, siden både passio og Depositio Martyrum klart angir 19. mai som dødsdato (dies natalis). Men det kan være datoen da brødrenes relikvier ble fraktet til en romersk basilika.
Deres navn står i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke.