Den hellige Canion (Canius, Kanius; it: Canio, Canione) skal ifølge sin lidelseshistorie (Passio Sancti Canionis) ha vært en afrikansk biskop i kirken i Juliana i Pyreneene. Da keiser Diokletian (284-305) i 292 slapp løs sine beryktede forfølgelser mot de kristne, ble den romerske provinsen Afrika også hardt rammet. Biskop Canion ble brakt til Kartago for å bli utsatt for lange forhør og tortur. Da han nektet å ofre til gudene, ble han pisket med blysveper og fikk brennende fakler presset mot kjøttet, og til slutt ble han kastet i fengsel.
Etter ordre fra prefekt Pigrasio av Kartago ble han brakt ut av fengselet. Men da han var like standhaftig i sitt vitnesbyrd om troen på Kristus, ble han slått med stokker i en time slik at han mistet alt blodet. Mens han fortsatt ble pint, forkynte den hellige biskopen og konverterte mange hedninger, hvorav mange led martyrdøden ved halshogging. Derfor ga prefekten ordre om at man skulle forsøke å få Canion til å svikte sin tro med løfter og smiger. Men Canion holdt fast på sin urokkelige tro på Kristus, og derfor ble han utsatt for piskeslag, og i hans sår ble det helt smeltet bly. Prefekten ga til slutt ordre om at han skulle halshogges. Men da den ærverdige biskopen ble ledet til det angitte retterstedet, slapp han løs et forferdelig uvær, ledsaget av jordskjelv og orkaner og av et virvar av infernalske lyn, hagl og torden som jagde drapsmennene på flukt.
På ordre fra prefekten ble Canion utvist fra Afrika og satt om bord på et vrak av en båt, men under veiledning av en engel kom han trygt til kysten av Campania i Italia. Og mens afrikanerne klaget over at prefekten hadde tatt fra dem en så god prelat, gjenopptok Canion sitt pastorale arbeid som biskop av Atella i provinsen Caserta i Campania, hvor mange hedninger omfavnet den kristne tro. Bispedømmet Atella hadde sin opprinnelse i 438 eller 439 da Canion og hans elleve ledsagere fra Nord-Afrika kom til Campania.
Men selv i Atella gjorde utsendinger fra den onde opprør mot den hellige biskopen, noe som forårsaket et opprør blant folket, som forfulgte ham for å steine ham. Den hellige gamle mannen visste ikke hvordan han skulle unnslippe regnet av steiner, så han gjemte seg i en busk hvor edderkopper gjemte ham med sitt spinn. Til slutt, svekket av høy alder og tortur, anbefalte han sin sjel til Gud, og den fløy til himmelen. Hans legeme ble voktet av en fugl i flere dager. Så kom de kristne og gravla ham på kirkegården Ss Felix og Vincent (Santi Felice e Vincenzo), nær de to basilikaene for disse helgenene. Den hellige Elpidius så hans sjel stige opp til himmelen som en due den dagen han ble gravlagt, og han bygde en kirke og et cubiculum med en innskrift som minnes helgenens strålende dyder.
Han skal ha lidd martyrdøden i Atella en 25. mai en gang på 400-tallet. Da hersket det religiøs toleranse og frihet i Italia, så man antar at Canion ble drept i en lokal forfølgelse, et verk av fanatiske avgudsdyrkere. Også den gamle kirkelige kalenderen i Capua hadde hans martyrium den 25. mai: Passio erit S. Canion Episcopi et Martyris. Hans portrett finnes sammen med andre helgener fra Capua og Campania i en mosaikk i basilikaen San Prisco i Capua med navnet skåret inn ved siden av bildet: CA NI ON. Nær byen Sant’Arpino står det fortsatt et kapell som har navnet Cappella di San Canione.
Fra ruinene av Atella, som var blitt ødelagt av Geiserik, ble hans legeme i år 779 overført av erkebiskop Leo av Acerenza (Cirenza: lat: Aceruntia, Acheruntia, Acheruntio) til domkirken i Acerenza i provinsen Potenza i regionen Basilicata i Sør-Italia, og der befinner de seg fortsatt.. Blant søylene der er han gravlagt. Derfra strømmer det ut en mirakuløs væske kalt manna. Han er nå byens skytshelgen.
Vi har to kilder til historien om Canion. Den første er Passio Sancti Canionis, som ble utgitt av Ferdinando Ugelli i hans bok Italia Sacra. Ugelli hevder at lidelseshistorien stammet fra et pergament fra katedral i Acerenza. Den andre kilden som forteller om Canion, er Vita Sancti Castrensis av en anonym forfatter fra middelalderen. Denne biografien ble innlemmet i Acta Sanctorum av bollandistene i 1600 med opplysninger fra Sanctuarium Campanum av Michele Monaco fra 1644.
Denne fortellingen, som er skrevet for de troendes oppbyggelse, uten bekymringer av dokumentkritisk art, bygger på historien om tolv afrikanske biskoper, nemlig gruppen den hellige Priscus av Capua (d. 459) (it: Prisco) og hans ledsagere: Castrensis (it: Castrense), Tammarus (it: Tammaro), Rosius (it: Rosio), Heraclius (it: Eraclio), Secundinus (it: Secondino), Adjutor (it: Adiutore), Markus (it: Marco), Augustus (it: Agostino), Elpidius (it: Elpidio), Canion og Vindonius (it: Vindonio). Disse katolske biskopene ble drevet ut av Nord-Afrika i 438 eller 439 av de arianske vandalene under kong Geiserik (428-77), som hadde erobret Kartago. Tradisjonen forteller at Geiserik etter råd fra offiseren Aristodemo bestemte at de tolv biskopene skulle settes om bord på en lekk båt, men at båten på mirakuløst vis fikk dem trygt over til Campania i Sør-Italia, ifølge noen til Liternum, ifølge andre til Volturnum. En engel ledet biskopene til ulike byer, hvor de forkynte budskapet om frelse. Canion og Elpidius dro inn i Atella.
Ettersom legenden er en litterær sjanger som inneholder virkelige historiske elementer blandet med mange andre fantastiske og uvirkelige, kan vi absolutt konkludere med at Canion var en historisk biskop og martyr i Atella. Faktisk står det i Martyrologium Hieronymianum, som er et dokument med udiskutabel autentisitet, under 25. mai, Canions natalis (dødsdag), med formuleringen: In Campania Atellane Canionis. Så det er historisk sikkert at han døde i Atella. Ettersom hans relikvier ble overført til Acerenza, er det noen helgenlister som opererer med en hellig «Canion av Acerenza», men han er i virkeligheten den samme som Canion av Atella.
De tolv biskopene minnes sammen den 1. september. Canions minnedag er 25. mai. Han feires i sognet som er viet til ham på tirsdag etter påskesøndag. Han står under 25. mai som martyr i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):
Atéllae in Campánia, sancti Caniónis, episcopi et mártyris.
I Atella i Campania, den hellige Canione, biskop og martyr.
Canion er skytshelgen for Calitri i provinsen Avellino i regionen Campania. Ifølge historiske kilder hadde Canion aldri satt sin fot i Calitri. Det vi vet som er et historisk faktum, er at hans levninger passerte gjennom naboområdet. Ifølge kirkehistorien var det en erkebiskop ved navn Leo av Acerenza i Lucania. På en eller annen måte hadde han hørt at Canion ikke ble æret tilstrekkelig i byen for hans martyrium, så i 799 organiserte han en gruppe av sine sognebarn for å dra til Atella og transportere levningene av Canion til Acerenza, hvor han ble valgt til skytshelgen.
I de dager var den eneste veien som gikk fra Campania til Lucania, en militærvei bygd av langobardene som dro gjennom naboregionen nær Calitri. Det var i dette nabodistriktet Limunti at erkebiskop Leos religiøse følge bestemte seg for å stanse og hvile. Ifølge legenden, mens den religiøse gruppen fra Acerenza bar relikviene i prosesjon, hørte menigheten i Calitri lyden av kirkeklokker som ringte, og de tok denne lyden for å være et tegn på guddommelig åpenbaring. De dro til distriktet Limunti og erklærte Canion til deres skytshelgen også. Det som er igjen av den hendelsen, er en stor hvit klippe som kalles Pietra di San Canio. Tradisjonen vil ha det til at erkebiskop Leo hadde plassert skrinet med helgenens levninger på denne klippen, som derfor fikk sitt navn.
Kilder: MR2004, CatholicSaints.Info, Infocatho, santiebeati.it, zeno.org, gutenberg.org, genealogy.rootsweb.ancestry.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 4. desember 2011