Den hellige Cyriacus (it: Ciriaco) er en helgen som vi ikke vet noe sikkert om, men det finnes mange legender. Den opprinnelige varianten kommer fra Palestina, hvor en legendarisk tekst forteller at han var en lærd jøde og het Judas. Han ble omvendt til kristendommen, ble døpt og tok navnet Cyriacus. Han ble valgt til biskop av Jerusalem og ble martyrdrept der under et opprør rundt år 135. En Judas er da også kjent som kristen biskop av Jerusalem. Denne helgenen er kjent under navnet Judas Cyriacus av Jerusalem.
Ifølge en annen tradisjon kom den nyomvendte Cyriacus til Italia, hvor han ble biskop av Ancona i regionen Marche i Midt-Italia, hvor han er dyrket siden tidlig middelalder. Etter en lang periode som biskop dro han på en pilegrimsreise til de hellige steder, og der led han åpenbart martyrdøden i 135. Men det finnes ingen indikasjon på at han var biskop i Ancona, for den første sikre biskopen der var den hellige Marcellinus på 400-tallet.
En tredje tradisjon sier at han aldri kom til Italia mens han levde, men at hans relikvier ble overført til Ancona på 400-tallet etter ønske fra keiserinne Galla Placidia (392-450), datter av keiser Theodosios I den Store (379-95), søster av keiserne Arcadius (395-408) og Honorius (395-423), hustru til Konstantius III (421) og mor til keiser Valentinian III (425-55). Hun ba opprinnelig om at Ancona skulle få levningene av den hellige Stefan, Kirkens første martyr, som ble gjenfunnet i 415, men det ble avvist. For å komme henne en smule i møte, fikk hun i stedet levningene av Cyriacus.
En nokså usikker legende gjør Cyriacus til den jøden ved navn Judas Quiriacus som i følge legendene fortalte til den hellige keiserinne Helena hvor Det sanne Kors var skjult. På grunn av de undrene som deretter skjedde ved korset, blant annet fikk en død person livet tilbake da han ble lagt på Det sanne kors, ble Judas omvendt. Han skal etter sigende ha blitt døpt med navnet Cyriacus og viet til biskop av Jerusalem etter den hellige Makarios I (312-34). Han skal ha blitt drept i forfølgelsene under keiser Julian den Frafalne (Apostaten) (361-63). Makarios ble imidlertid etterfulgt av Maximus (ca 334-48).
Cyriacus er skytshelgen for Ancona og for byens katedral San Ciriaco. Det finnes en fremstilling av hans martyrium som ble malt på 1100-tallet. Hans minnedag er 4. mai, dagen etter den gamle minnedagen for Korsets gjenfinning. I erkebispedømmet Ancona feires hans fest den 1. mai. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans minnedag i den ortodokse kirke er 28. oktober. Armenerne minnes ham samme dag med en liturgisk feiring på andre lørdag i fastetiden. Noen martyrologier nevner ham også den 10. og 30. april, samt den 1. mai.
Cyriacus er et navn som bæres av mange hellige, og i tillegg finnes det i flere former som Kyriakos, Quiricus og Quiriacus, og sjeldnere møtes staveformene Kyriacus og Kiriacus. Noen ganger erstattet det greske navnet av den latinske formen Dominikus (lat: Dominicus; it: Domenico; fr: Dominique). Navnene betyr «tilhører Herren» – Herre på henholdsvis latin og gresk er Dominus / Kyrios.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Delaney, Bunson, Schauber/Schindler, Gorys, KIR, CSO, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden Opprettet: 16. februar 2001