Familien flyttet sammen med Cannas onkel, den hellige Cadfan, til det sørlige Wales. Dette skyldtes enten frankernes invasjoner, som bollandistene skriver, eller det var en del av utviklingen av en intens utveksling mellom England og kontinentet. I Wales ble Sadwrn religiøs og ser ut til å ha forlatt Canna for å bli eremitt på Anglesey i Nord-Wales, hvor han senere døde.
Canna giftet seg snart igjen med Alltu Redegog eller Gallgu Reiddog, som nedstammet fra kong Cadrod Calchfynedd, og med ham fikk hun enda to sønner, den hellige Elian Geimiad («pilegrimen») («Hilarius »), en venn av den hellige Cybi, og den hellige Tegfan. Disse detaljene om hennes tidlige liv er imidlertid bare kjent fra skriftene til den upålitelige Iolo Morganwg. Avbildninger av henne i kunsten viser henne holdende en stav som mirakuløst blomstrer, og det kan referere til en tapt legende lignende den om den hellige Ciarans mor, som da hun fikk veer, grep en tørr rognekvist som straks blomstret. Det er ikke kjent hvilket av barna det var snakk om. Hver av disse helgenene har forlatt sitt navn knyttet til ulike steder, særlig Elian, som har en særlig levende kult på øya Mona. Alltu skal også etter sigende ha vært gift med den hellige Tegwen, datter av Tewdrig ab Teithfall, men dette er en feiltakelse, Tegwen for Cenaf (eller Cenau) skyldes en sammenblanding av Tegfan med hans mor.
Som enke på sine eldre dager ble Canna nonne og grunnla flere kirker. Hun skal ha grunnlagt eller Llanganna (Llangan) i Glamorganshire, hvor så mange av familien Emyr bosatte seg, og muligens en i Canton i Glamorganshire, og en i Llangan i Carmarthenshire. Denne siste var hennes hovedresidens, hvor hennes «stol» av stein fortsatt kan ses med en inskripsjon med hennes navn. Den nærliggende Ffynnon Ganna («Cannas hellige kilde») var i flere århundrer et populært pilegrimsmål. Hennes navn opptrer også i to forsteder til Cardiff, nemlig Canton (engelsk oversettelse av det walisiske Treganna, «St. Cannas by»), og Pontcanna (walisisk for «Cannas bro»). På en alterstein fra 1400-tallet, som ved oppløsningen av klostrene ble flyttet fra Penmon og nå er i sakristiet i kirken i Beaumaris, avbildes Canna mens hun holder en stav som på mirakuløst vis blomstrer.
Cannas minnedag står ikke i noen av de walisiske kalenderne, men hun ble feiret den 25. oktober i Llangan i Glamorganshire. Canna opptrer også som mannsnavn, og to dokumenter angir Canna som en datter av Caw, men det skyldes en sammenblanding med Cain, datter av Caw (Caen ferch Caw). Hun må heller ikke blandes sammen med den hellige Keyne (Cain ferch Brychan).
Kilder: Baring-Gould (3), santiebeati.it, en.wikipedia.org, britannia.com, earlybritishkingdoms.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 8. april 2008