Den hellige Cantius av Aquileia og tre ledsagere (d. 304?)

De hellige Cantius og Cantianus (it: Canzio e Canziano) var brødre, og sammen med søsteren Cantianella (it: Canzianilla) tilhørte de den adelige romerske familien Anicii. De mistet sine foreldre, men de ble oppdratt av sin verge, en mann ved navn Protus (it: Proto). Han var kristen, og han lærte søsknene opp i den kristne tro. Da forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305) startet, bestemte søsknene og deres verge seg for å flykte. Før de forlot Roma, solgte de sitt hjem og sine eiendeler. Bortsett fra det de trengte til reisen, ga de bort resten av det de eide til de fattige. Deretter reiste de til Aquileia.

Men de ble oppsporet og tatt. Selv om alle fire visste at det ventet dødsstraff for alle som holdt fast ved kristendommen, var det ingen av dem som gikk med på å ofre til de hedenske gudene. Den 31. mai 304 ble de alle fire halshogd.

De ble gravlagt på et sted som het Ad aquas Gradatas (Aquae Gradatae). På dette stedet, som tilsvarer dagens San Canzian d’Isonzo, ble det nylig oppdaget en tidlig kristen basilika og en grav med betydelige skjelettdeler av tre personer. Tidlig i middelalderen fantes det på dette stedet et kloster til deres ære, viet til Maria.

Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 31. mai. Det er bevart en lovtale som ble holdt til deres ære av den hellige Maximus av Torino. De nevnes også av den hellige Venantius Fortunatus og i den hellige Hieronymus’ martyrologium. Martyrenes kult var en gang utbredt i Nord-Italia (Lombardia), Frankrike og Tyskland.