Den hellige Caraunus (Ceraunus, Caranus, Caro; fr: Chéron, Céran) levde ifølge en gammel tradisjon i det første århundret og kom fra Roma. Ved en tilfeldighet leste han en tekst fra den hellige apostelen Paulus, som sa at denne verdens visdom og vitenskap er tåpelig i Guds øyne (1.Kor 2). Han skal ha dratt for å studere og fikk forklart Kristi lære. Den talte slik til ham at han ble døpt. Deretter ønsket han å vie sitt liv til Kristi sak, så han ga avkall på det ærefulle ekteskapet som hans foreldre hadde arrangert for ham. Etter deres død delte han sin enorme arv blant de fattige og lot seg ordinere. Fordi han regnet seg uverdig til å motta prestevielsen, forble han diakon hele livet.
I regjeringstiden til keiser Vespasian (68-79) eller Domitian (81-96) forlot han Roma og reiste til Gallia. I Marseille og Lyon ble mange ført til den kristne tro av hans forkynnelse og de miraklene han utførte. Til slutt kom han også til området han Chartres, hvor den hellige Dionysius av Paris på den tiden spredte de første troens frø. Nå antar man at Dionysius evangeliserte rundt år 250, men ifølge legenden var det apostelen Peter selv som sendte ham og seks andre til Gallia for å forkynne evangeliet der.
Fra Chartres dro han sammen med noen ledsagere i retning Paris for å forkynne evangeliet også der. Men de var bare kommet et par kilometer utenfor byen da de ble overfalt av røvere. Han fikk disiplene til å gjemme seg i buskene mens han selv ville snakke med røverne. Til bandittenes skuffelse fant de ikke gull eller sølv i hans bagasje, så derfor kastet de seg rasende over ham og skar hodet av ham. Dermed døde han som en martyr for nestekjærligheten.
I skumringen våget hans ledsagere å komme frem igjen, og de gravla Caraunus på det stedet han selv tidligere hadde utpekt som det stedet han ønsket å gravlegges etter sin død. Denne høyden ved Châlons fikk navnet Montagne-Sainte («Det hellige fjellet»). Der skjedde det mange mirakler og helbredelser. På kong Klodvigs (d. 511) tid grunnla derfor en rik mann bosatt i Chartres en kirke der. I tillegg var det også en kirke på stedet for hans martyrium.
Forskerne er nå enige om at Caraunus ikke var av romersk, men av gallisk opprinnelse. Han levde heller ikke i det første århundret, men på 400-tallet. I dag sier hans historie at han etter sine foreldres død ga alt han eide til de fattige og dro ut i ensomheten for bedre å kunne tjene Gud uforstyrret der. Der lærte stedets biskop ham å kjenne og viet ham til diakon, og deretter viet han seg til forkynnelsen av evangeliet. På sine vandringer kom han også til området rundt Chartres, hvor han omvendte mange til Kristus. Der forkynte han helt til han ble drept av røvere nær Chartres.
Han skal da ha gått med hodet i hendene til det stedet hvor han ønsket å bli gravlagt. Bemerkelsesverdig nok sier den gamle legenden ingenting om denne detaljen – sannsynligvis er denne episoden hentet fra historien om Dionysius’ martyrium. Senere ble det ved hans grav bygd et kloster som fikk navn etter ham: Saint-Chéron. Der er også hans relikvier bevart. På stedet for hans voldelige død står fortsatt kirken St-Chéron-du-chemin.
Det eneste som er sikkert, er at det var en spesiell kult for ham i regionen Île-de-France, utvilsomt med senter på stedet for hans død, byen Saint-Chéron nær Paris (91530). Han er skytshelgen for denne byen. Hans minnedag er 28. mai, men i Chartres feires han også den 18. oktober, som minnes overføringen av hans relikvier. Han er avbildet på altertavlen over høyalteret i den kirken som er viet til ham i byen Cavan, i sognet La Roche-Derrien i provinsen Côtes-du-Nord i regionen Bretagne.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Infocatho, santiebeati.it, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 4. desember 2011