Den hellige Carilefus av Anisole (d. ~536)

Den hellige Carilefus (Carileffus, Carilephus, Carileph, Carileff, Karilef, Karilep, Areleffus; fr: Calais, Kalès; lat: Calevisus) ble født en gang på 400-tallet i Auvergne i Gallia, en region i det sentrale Frankrike. Han kom fra en fornem familie, som tidlig sendte ham for å gå på skole i det lille klosteret Ménat nær Riom i bispedømmet Clermont i Auvergne. Her ble han en venn av den hellige Avitus av Perche, og sammen bestemte de seg for å vie seg til det religiøse liv. De mottok ordensdrakten i Ménat, men etter en tid flyttet de til klosteret Micy (Saint-Mesmin) nær Orléans, hvor de ble presteviet.

Imidlertid ønsket de å leve et mer avsondret liv, og derfor dro de til provinsen Perche. Der skiltes imidlertid deres veier. Carilefus dro sammen med to ledsagere til Maine, hvor de forsøkte å følge et regime basert på de egyptiske ørkenfedrenes rigorøse askese. Tradisjonen forteller at Carilefus’ berømmelse spredte seg, og etter hvert var det så mange personer som søkte hans veiledning, at han til slutt grunnla klosteret Saint-Martin for dem ved elven Anille i den tradisjonelle provinsen Maine og bispedømmet Le Mans (området er nå delt inn i departementene Sarthe og Mayenne). Klosteret ble senere kjent under navnet Anisole (Ansiola, Ansol) eller Anille etter elven det lå ved, men etter det tok klosteret Carilefus’ navn (Saint-Calais).

Sannsynligvis ble klostergrunnleggelsen i 511 foretatt med hjelp fra kong Kildebert I av Paris (511-58), i alle fall sto Carilefus under en spesiell beskyttelse fra merovingerne. Men han var svært streng i overholdelsen av sine regler, og det i en slik grad at han ubønnhørlig nektet å motta besøk fra dronning Ultrogotha, kong Kildeberts hustru, ettersom en av statuttene forbød kvinner å sette sin fot i klosteret.

Alt tyder imidlertid nå på at han verken var grunnlegger eller abbed av dette klosteret, men bodde som eneboer nær ved eller på stedet. Første gang klosteret nevnes i et dokument, er hos den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-94), som forteller at Merovech ble holdt i fangenskap der i 576 av sin far Kilperik. Et kongelig charter av 693 nevner et kloster grunnlagt til ære for Carilefus, «en hellig bekjenner».

Årstallet for Carilefus’ død er usikkert, men det var trolig rundt 540 – ifølge tradisjonen rundt 536 (Butler sier 542). Hans biografi ble skrevet av Siviard, den femte abbed av Anille. Et dokument fra mellom 712 og 715 kaller ham «salig», mens et litt senere dokument kaller ham «hellig». Under normannernes invasjoner ble hans relikvier rundt 760 flyttet i sikkerhet til Blois, og i 1663 ble deler av dem flyttet igjen til Saint-Calais, en liten by som hadde vokst opp rundt klosteret, og resten ble flyttet i 1789. Han æres som grunnlegger av klostervesenet i denne delen av Frankrike. Hans kult finnes hovedsakelig i Blois. Carilefus’ liv beskrives i tre legender, som ikke er eldre enn fra 800-tallet, samt en historisk like verdiløs mirakelfortelling.

Benediktinerne feirer ham den 4. juli, men hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 1. juli:

In monastério Annínsulæ in pago Gálliæ Cenomanénsi, sancti Cariléfi, abbátis.

I klosteret Anisole [nå Saint-Calais] på territoriet til Le Mans i Gallia [nå i Frankrike], den hellige Carilefus, abbed.

Byen Saint-Calais (72120) i departementet Sarthe i regionen Pays de la Loire bærer fortsatt hans navn. Det samme gjør havnebyen Calais i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas de Calais (fra 2016: regionen Nord-Pas-de-Calais-Picardie) ved den Den engelske kanal nord i Frankrike. Calais er den byen i Frankrike som ligger nærmest England, da avstanden over til Dover er bare 34 kilometer der.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VII), Benedictines, Bunson, MR2004, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, Butler 1866 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. juli 2005 - oppdatert: 10. januar 2016