Den hellige Carterius (gr: Karterios; Καρτεριος) levde på slutten av 200-tallet i Caesarea i Kappadokia i Lilleasia (nå Kayseri i Tyrkia). Han var prest eller kateket og grunnla en liten skole for kristne. Han bygde et hus for bønn (det vil si en liten kirke), hvor han pleide å samle skarer av kristne og lære dem å ære Kristus alene som den ene sanne Gud og ikke kjenne noen annen Gud enn ham.
I kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305) ble han angitt til guvernør Urban av Caesaria som kristen, og han gjemte seg da først av hensyn til sine sognebarn. Men Kristus viste seg for ham og sa til ham: «Gå, Carterius, og vis deg for dem som spør etter deg. Jeg skal være med deg fordi du kommer til å lide mye for mitt navns skyld, og gjennom ditt eksempel vil mange mennesker komme til tro og bli frelst». Da ble Carterius fylt av glede, han takket Gud og meldte seg for myndighetene.
Han ble da fengslet, og da han ble ført for guvernøren, fikk han ordre om å ofre til avguden Serapis. Men gjennom Carterius’ bønner ble gudebildet kastet i bakken og gikk i tusen knas. Han ble da torturert, først ved å bli pisket av seksten soldater. Deretter ble han hengt opp og neglene på hender og føtter ble revet ut. Etter at hans kropp ble gjennomboret av jernnagler, hans ankler ble stukket med en jernstav og et plogjern ble lagt på brystet hans, ble han til slutt satt på en glødende stol av jern, men han motsto all tortur med hjelp fra en engel. Tilslutt ble han kastet i fengselet igjen.
Men om natten viste Kristus seg for ham, helbredet ham, løsnet hans lenker og slapp ham fri ved å bringe ham ut gjennom fengselets dør. Flere av hans voktere ble omvendt da de så hans standhaftighet og hans tro på Kristus. Mange mennesker som så ham frisk og sunn, strømmet også til for å la seg døpe og ble selv helbredet for sine sykdommer.
Derfor ble han arrestert igjen. Igjen hengte de store steiner fra hans hender og føtter, de pisket ham på magen og brente ham med tente fakler mens de overhelte ham med svovel og tjære. De kastet ham i kokende vann og helte smeltet bly i munnen på ham, og til slutt ble han kastet i en ovn, men han var stadig uskadd og sang hymner og lovpriste Gud.
En jøde blant tilskuerne så dette og ble rasende, og han fremskaffet et spyd som han gjennomboret helgenens side med, men ut av såret strømmet først så mye vann at det slukket flammene. Til slutt blødde Carterius i hjel og mottok martyrkronen. Dette skjedde rundt 304 i Caesarea i Kappadokia, i dag Kayseri i Tyrkia. Hans minnedag er 8. januar både i øst og vest.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, zeno.org, orthodoxwiki.org, ocafs.oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 5. desember 2011