De hellige Cassius og Florentius av Bonn og deres ledsagere (d. 287?)

De hellige Cassius og Florentius og deres ledsagere var en gruppe på ni som led martyrdøden på slutten av 200-tallet i Bonn (det romerske Verona). Overleveringene om deres liv og skjebne er rent legendariske. En av deres ledsagere var den hellige Pius. Senere legender har gjort dem til medlemmer av Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305). De skal ha tilhørt den delen av legionen som den hellige Gereon av Köln skal ha ledet.

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (d. 594) forteller om femti martyrer fra Den tebanske legion som var gravlagt i Köln. Detaljene tilhører legenden, skrevet på 1200-tallet av den hellige cistercienseren Helinand av Froidmont (ca 1160-ca 1230). I sitt Martyrium beskriver han de hellige Gereon, Viktor, Cassius og Florentius som martyrer fra Den tebanske legion.

Da Maximian med sin store hær, deriblant legionen fra Theben, var kommet over fjellet og slo leir i Sveits, hørte han at en fyrste ved navn Carausius i området mellom Gallia og saksernes land reiste seg mot det romerske imperiet. Da caesar Maximian hørte om Carausius' oppstand i nord, sendte han en del av sin hær i forveien over Rhinen. Også noen tropper fra Den tebanske legion ble sendt sammen med fortroppen, og de sto under ledelse av Gereon, Viktor, Cassius, Florentius og Mallosus (Mallusius). Men så nektet de kristne soldatene i hovedhæren å ofre til gudene, og resultatet var blodbadet i Agaunum. Deretter sendte Maximian sine bødler ut for å finne de kristne i fortroppen og gi dem valget mellom å ofre eller å dø.

En tropp fra Den tebanske legion under Thyrsus hadde marsjert til Trier, mens en kohort på 318 mann under Gereon og en maurisk kohort på 360 mann under Gregor (Gregor Maurus) fortsatte til Köln. Men Maximians bødler dro først til Verona (dagens Bonn). Der fant de en gruppe på ni soldater under ledelse av Cassius og Florentius, og de drepte dem på grunn av deres tro. Deretter satte bødlene av gårde til Agrippina (Köln).

Henrettelsesstedet i Bonn skal ha vært «uvigslet jord» ved foten av Kreuzberg i Bonn, hvor det såkalte Mordkapelle i bydelen Endenich senere lå. Den hellige keiserinne Helena (ca 250-330), mor til keiser Konstantin I den Store (306-37; enekeiser fra 324), skal ha oppdaget martyrenes legemer og bisatt dem i en kirke hun hadde bygd over en cella memoriae eller martyria (gravkapell). Denne kirken skal ha vært en forløper for dagens domkirke (Münster). Denne kirken finnes det skriftlige bevis på fra 600-tallet.

Kirkehistorikeren dr. Ernst Dassmann (f. 1931) skriver at Cassius og Florentius første gang nevnes i forbindelse med Bonn i en dom fra 691, hvor det nevnes et gudstjenesteområde utenom ad basilicam sanctorum Cassii et Floriani. Dassmann holder det for mulig at en cella memoriae fra første halvdel av 300-tallet som er utgravd under domkirken (Münster) i Bonn, kan angi «stedet for den første martyrkulten».

Cassius og Florentius nevnes skriftlig første gang tidlig på 600-tallet i en tidlig versjon av den hellige Hieronymus' martyrologium (Martyrologium Hieronymianum). Deres tilnytning til Den tebanske legion kommer trolig først senere. Den er første gang kjent i skriftet Passio sanctorum Gereonis, Victoris, Cassii et Florentii Thebaeorum martyrum, som trolig ble skrevet allerede på begynnelsen av 1000-tallet av en ukjent forfatter.

I 1166 tok prosten i klosteret St. Cassius i Bonn, Gerhard von Are (d. 1169), relikviene av Cassius og Florentius opp fra martyrgravene og etter en høytidelig prosesjon over Münsterplatz la han dem i kostbare skrin på høyalteret i klosterkirken. Ved denne anledning var også keiser Fredrik Barbarossas berømte paladin, erkebiskop Rainald av Dassel, til stede. Skrinene ble røvet under en krig mellom tropper fra Köln og Bayern (1583-88) og har siden vært forsvunnet. Relikviene ble deretter oppbevart under enkle forhold på høyalteret. Etter Napoleons okkupasjon ble klosteret St. Cassius oppløst i 1802, og relikviene ble åpenbart glemt. De ble tilfeldigvis gjenoppdaget under en restaurering av domkirken i 1887. I 1971 ble det satt opp et moderne skrin med relikviene i krypten. Ennå i dag minner man i domkirken (Münster) i Bonn de to hellige, som kirken tidligere var oppkalt etter (Stiftskirche St. Cassius und Florentius).

Prost Gerhard la også en tredje helgen til de to, den hellige Mallosus (Mallusius), og han etablerte også forbindelsen med keiserinne Helena. Dette skrittet med å ære tre helgener og gjøre keiserinne Helena til kirkegrunnleggerske, slo så godt an at klostrene ved St. Gereon i Köln og St. Viktor i Xanten gjorde det samme.

To byster fra 1700-tallet, som opprinnelig hadde tjent for presentasjon av relikvier, ble i 2006 funnet på loftet i domkirken. De er henholdsvis 62 og 74 centimeter høye og laget av løvtre, muligens lind. Figurene bærer rustning, og midt på brystet befinner det seg relikvieåpninger, som var tomme da bystene ble oppdaget. Bystene ble restaurert og presentert under oktaven for skytshelgenfesten den 10. oktober 2007. Relikvieåpningene var da forsynt med knokkelsplinter.

Cassius og Florentius fremstilles som unge romerske soldater eller som riddere med fane, våpenskjold og palme. De har minnedag 10. oktober, samme dag som Gereon av Köln og Viktor av Xanten og deres ledsagere. Dagen feires som høytid i Bonn. De nevnes fortsatt i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2001), den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, men bare som martyrer i Bonn, ikke som medlemmer av den tebanske legion. Cassius og Florentius ble i 1643 utnevnt til skytshelgener for byen Bonn (Stadtpatronen).