Den hellige Cyriacus (it: Ciriaco) ble født en gang på midten av 900-tallet i Buonvicino i provinsen Cosenza og bispedømmet San Marco Argentano i regionen Calabria i Sør-Italia. Fra ungdommen levde han som eneboer, først i en hule i nærheten av Buonvicino. Deretter var han cenobitt i det greske klosteret Santa Maria dei Padri ved Trepidone, hvor han senere var abbed i mange år. I dalen rundt elven Crati på fjellplatået Sila Grande spredte hans berømmelse seg raskt, og mange begynte å tenke på klosterliv.
Han ble innkalt til Konstantinopel av keiseren i øst, Mikael IV Paflagoneren (1034-41), som så sin besatte datter ble leget takket være den hellige abbeden. Av takknemlighet ga keiseren ham mange privilegier for sitt kloster, med donasjoner av land og kirker i territoriene Trigo og Malvern i Cosenza. Cyriacus døde den 19. september 1030 i Buonvicino. Han ble gravlagt i klosterkirken Santa Maria dei Padri. Ved hans grav skjedde mange mirakler.
På biskop Defendente Brusato av San Marco Argentanos tid (1633-1647) holdt p. Daniel av Coserica prekener i Buonvicino i fastetiden. Han sa at han hadde hørt en overnaturlig advarsel, at liket av den hellige Cyriacus lå i vannet og derfor truet med fullstendig ødeleggelse. Folk var skeptiske, så om natten åpnet predikanten graven og fant den oversvømmet, mens knoklene avga en søt lukt.
Biskopen grep inn, og sammen med andre myndighetspersoner foretok han en offentlig gravåpning. De fant det tre skrin med greske inskripsjoner som inneholdt likene av Cyriacus og de to bysantinske munkene Kyprian og Basilios. En knokkel av helgenen ble plassert i et skrin som ble hengt på statuen av helgenen, som ble båret i en årlig prosesjon. Resten av knoklene ble lagt i et nytt skrin og plassert i en mer anstendig grav. Beretningen fra gravåpningen gikk tapt i 1647 under et angrep på bispegården fra en gruppe bråkmakere.
Festen for identifikasjonen av relikviene den 16. april tok forrang over 19. september, den dagen han døde. Hans kult er fortsatt høyst levende i området rundt Buonvicino.
Cyriacus er et navn som bæres av mange hellige, og i tillegg finnes det i flere former som Kyriakos og Quiriacus, og sjeldnere møtes staveformene Kyriacus og Kiriacus. Noen ganger erstattet det greske navnet av den latinske formen Dominikus (lat: Dominicus; it: Domenico; fr: Dominique). Navnene betyr «tilhører Herren» – Herre på henholdsvis latin og gresk er Dominus / Kyrios.
Kilder: santiebeati.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 4. august 2012