Den hellige Ceratius (Cerutus; fr: Cérase, Gérase) ble født rundt år 400 i Frankrike (?). Han var biskop av Grenoble på midten av 400-tallet og deltok på konsilet i Orange i 441. Sammen med to andre galliske biskoper skrev han til den hellige pave Leo I den Store (440-61) i 450. Han nevnes også i et brev skrevet til pave Leo av Eusebius av Milano. Han døde den 6. juni rundt 455 (452?) i Simorre (?) i Frankrike.
Vanskeligheter oppstår fordi en Cerasius eller Ceratius i Gascogne hevdes å ha grunnlagt og ha vært den første biskop av Eauze, senere bispedømmet Auch. Hans relikvier skal befinne seg i klosteret Simorre ved Lombes. Det er ikke klart om dette er samme person. Tradisjonen hevder at Ceratius ble drevet ut av sitt bispedømme i Grenoble av arianske kjettere i Burgund og flyttet til Aquitania for å grunnlegge et nytt bispesete, men det finnes ingen historiske bevis som støtter denne teorien.
Ceratius ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 9. desember 1903 (gruppen «Theobald av Vienne og hans 16 ledsagere») av den hellige pave Pius X (1903-14), uten at problemet med den doble identiteten ble løst. Hans minnedag er 6. juni, og han ble æret denne dagen i Grenoble allerede på slutten av 500-tallet.