Den hellige Kharalampos (Charalampus, Charalampius, Charalampias, Charalampos, Charalambos, Haralampos Haralampus, Haralabos, Haralambos; it: Caralampo; gr: Kharalampos, Χαραλαμπος) ble ifølge legenden født rundt år 89 i Antiokia i Pisidia i Lilleasia. Antiokia lå ved grensen mellom Pisidia og Frygia og ble derfor også kalt Antiokia i Frygia. Byen er i dag bare ruiner som ligger en kilometer nordøst for Yalvaç i Tyrkia.
Kharalampos ble prest eller biskop i Magnesia i Pisidia, senere også kalt Magnesia ad Maeandrum for å skjelne byen fra den nærliggende byen Magnesia ad Sipylum i Lydia. Byen ligger i dag i ruiner ved Ortaklar i Tyrkia. Dette var i regjeringstiden til keiser Septimus Severus (193-211) og mens Lucian (Lukianos) var prokonsul i Magnesia. Kharalampos utførte mange undergjerninger for nødlidende, han trøstet bedrøvede og nedslåtte og omvendte fanger, og han skal på mirakuløst vis ha reddet en kvinne fra døden.
Men da nyhetene om hans forkynnelse nådde myndighetene i området, prokonsul Lucian og militærkommandant Lucius, ble Kharalampos arrestert i 203 og stilt for retten, hvor han bekjente sin tro på Kristus og nektet å ofre til avgudene. Til tross for hans høye alder (legenden forteller at han var 113 år gammel) ble han nådeløst torturert på torget i byen. Han fikk revet opp kroppen med jernkroker, og han ble avkledd sine prestelige klær og flådd levende. Kharalampos hadde bare en kommentar til torturistene: «Takk, mine brødre, for å rive av det gamle legemet fornye min sjel for nytt og evig liv».
To øyenvitner, Dauktos (Dauto, Baptos, Baptus) og bøddelen Porfyrios (Porphyrius), avsverget da avgudene og omvendte seg til Kristus, og det samme gjorde tre kvinner i menneskemengden – deres navn er ikke kjent. Den utakknemlige stattholderen Lucianus, som til tross for sin mirakuløse helbredelse holdt fast ved sin gudløshet, lot dem alle arrestere, torturere og halshogge. Før Kharalampos ble halshogd, ba han for alle menneskers synder og for jordens grødes fylde. Etter henrettelsen æret Gallina hans døde legeme (Septimius Severus hadde imidlertid ingen barn, så det er noe suspekt med denne fortellingen).
Biskop Kharalampos, Dauktos og Porfyrios og de tre kvinnene har minnedag 10. februar, men 28. september nevnes også. Kharalampos er i Østkirken skytshelgen mot pest, kolera og kvegsykdommer. De tidligste avbildningene av ham finnes i miniatyrene i keiser Basilios IIs Menologium fra slutten av 900-tallet. Hans bilde finnes ofte på ikoner og fresker. I gresk hagiografi og ikonografi fremstilles Kharalampos som en prest, mens russiske kilder synes å betrakte ham som en biskop.
Kharalampos’ hodeskalle oppbevares i klosteret St. Stefan i Meteora i det sentrale Hellas. Mange mirakler tilskrives tradisjonelt fragmentene av hans relikvier, som finnes mange steder i Hellas og andre steder. Disse miraklene har gjort denne helgenen, som betraktes som den eldste av alle martyrene, spesielt kjær for folket i Hellas. På noen greske øyer er okser ofret på hans festdag.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, zeno.org, santiebeati.it, en.wikipedia.org, ocafs.oca.org, serbianorthodoxchurch.net, missionstclare.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. januar 2012