Den salige Johannes (fr: Jean) ble født på slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster St. Judoc (Saint-Josse) i Dommartin eller Dompmartin, tidligere Saint-Josse-au-Bois, i Tortefontaine i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike.
Johannes ble innført i ordenslivet av abbed Adam, som samtidig var magister. Biskop Peter av Beauvais erstattet i året 1122 ordensmennene i klosteret Saint-Just-en-Chaussée i departementet Oise i regionen Picardie i Nord-Frankrike med augustinerkorherrer som kom fra klosteret Saint-Quentin i Beauvais. Allerede i 1147 gikk de over til premonstratenserne, og klosteret ble underlagt Dommartin. Biskop Odo utnevnte Johannes til superior i klosteret, og i seksten år ledet han den unge kommuniteten med klokskap til sin død.
Johannes døde i 1160. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 1. januar.