Den salige Frans Zanferdin (it: Francesco) med tilnavnet Cecco (Cicco; lat: Cichus) ble født rundt 1270 i Pesaro ved Adriaterhavskysten i regionen Marche i Midt-Italia. Foreldrene døde mens han var ung, og arven gjorde ham til en velstående mann. Han bestemte seg for å bruke sin velstand til å hjelpe de fattige og å vie sitt liv til Gud. I 1300 ble han fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF), og deretter trakk han seg tilbake til en eneboerhytte han bygde på Montegranaro i fjellsiden til Monte San Bartolo nær hjembyen, sammen med den salige Peter av Foligno.
Men Frans hadde en sterk hengivenhet til Jomfru Maria, så han vendte tilbake til Pesaro for å spre hennes kult. Han bygde to kapeller til hennes ære, et i Pesaro og et på Montegranaro. Han tiltrakk seg snart en rekke disipler, og for å kunne forsørge dem, gikk han og tigget fra sted til sted. Han ble kjent over et stort område og fikk ry for vennlighet og hellighet. Han etablerte et hus hvor de kunne bo i Pesaro, og han viet seg til bønn og nestekjærlig arbeid, slik som å restaurere hospitaler og kirker, svært mye i den hellige Frans av Assisis ånd.
Han levde på denne måten i rundt femti år, og det ble meldt om en rekke merkelige hendelser, blant annet at han kunne forflytte seg fra sted til sted på en usannsynlig rask måte. Frans hjalp den salige Michelina Metelli, som også var fransiskanertertiar, med å grunnlegge Brorskapet av den helligste bebudelse, hvis hovedarbeid var å pleie de syke og døende og gravlegge de døde. Dette var i 1347 i Pesaro. Han bygde også et hospits for landstrykere og pilegrimer i Almetero.
Han døde den 5. august 1350. Hans grav ble et så populært valfartsmål at hans legeme ble flyttet til et skrin i katedralen i Pesaro. Han ble saligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 31. mars 1859 av den salige pave Pius IX (1846-78). Hans minnedag er 1. oktober, men 4. og 13. august nevnes også.