Den hellige Kellach av Killala (d. ~600)

Den hellige Kellach (Ceallach, Celsus; lat: Kellacus) levde i Irland på 500-tallet. Han stammet fra slekten til kongene av Connaught (Connacia). Ifølge gamle kilder var han sønn av kong Eoghan (Eugenius) av Connaught med tilnavnet Bel (Belus), som igjen var sønn av Kellanus, sønn av Aliidi Molt, sønn av David, sønn av Fiacrius, og derfor heter han i martyrologiet fra Tallaght Kellacus Hua Flachrach, det vil si «av Fiacrius’ slekt».

Han var en disippel av den hellige Kieran av Clonmacnoise, og han var munk og prestestudent i det klosteret Kieran hadde grunnlagt i Cluain (Cluania) da hans far rundt 547 døde av sine sår i en krig i grevskapet Sligo. Han lot seg da overtale av landets stormenn til å overta den ledige kongetronen, til tross for at hans abbed Kieran var motstander av dette. Men snart angret han dypt på dette skrittet, vendte angerfullt tilbake til sitt kloster og førte fra da av et hellig liv.

Senere ble han presteviet og kort etter vigslet til biskop av Killala (Killalaw, Killalo, Killaloe, Killaley, Kilkomin, Kill-Alaid; lat: Killada, Allada) i den irske provinsen Connaught. I dette embetet utmerket han seg ved siden av stor fromhet også gjennom sin sjenerøsitet mot fattige og studenter.

Kellachs fetter Colman hadde overtatt tronen i stedet for ham, og etter Colmans død ble hans sønn Guaire (Guarius) ny konge. Han var alltid redd for at Kellach, som var den rettmessige tronarvingen, skulle kreve tronen tilbake, og hans engstelse utviklet seg til hat. Etter helt ufortjent å ha pådratt seg kongens hat, trakk Kellach seg tilbake til øya Etgair i innsjøen Claonloch, hvor han en tid levde som eremitt og ofte fikk besøk av sin bror Muredach, også kalt Cucoingelt.

Men kongen konspirerte med fire gudløse klosterbrødre som tidligere hadde vært Kellachs ledsagere, om å myrde biskopen. Han lovte dem land og rikdom til gjengjeld. De ble enige om betingelsene, og en dag rundt år 600 ble han brutalt myrdet i en skog på øya. Der ble hans ihjelslåtte legeme funnet gjemt i en hul trestamme. Han ble gravlagt i Eiscreach, hvor han skal ha blitt brakt av to hjorter i en båre. Fortellingen om de to hjortene har inngått i hans symbolikk.

Snart etter fikk biskopens bror Muredach høre om mordet, og han dro på jakt etter de fire morderne. Han fant dem i Doonfeeney nær Ballycastle, hvor de feiret med en fest. Muredach og hans ledsagere ventet til sent på kvelden, da verten og alle gjestene var sterkt beruset. De gikk da inn og arresterte de fire og brakte dem til Ardnaree, hvor de ble henrettet. Fordi de var av fornem slekt, krevde den gamle loven at de fikk en anstendig begravelse. I samsvar med loven ble likene ferjet over elven Moy og gravlagt i Ballina i grevskapet Mayo. Der finnes fortsatt deres grav, som kalles The Dolmen of the Four Maols, bak jernbanestasjonen i Ballina. De fire var trolig prestestudenter og tradisjonen gir dem navnene Mael Mac Deoraidh, Maelcroin, Maeldalua og Maelseanaigh. Senere fikk kongen Muredach myrdet, og dermed døde slekten til kong Eoghan Ble ut.

Kellachs minnedag er 1. mai, men Martyrologium Romanum og Butler nevner ham ikke. Det finnes flere andre helgener med samme navn.