Den hellige Colman av Kilroot (500-t)

Den hellige Colman (irsk: Colmán; lat: Colmanus) levde i Irland på 500-tallet. Han kalles Colman mac Cathbaid og blir sagt å ha tilhørt familien til den hellige Ailbe av Emly (Ailbhe) (d. ca 526), som krediteres med på mirakuløst vis å ha produsert en evigstrømmende elv kalt Buannan (buan = konstant) i Kilroot, trolig nå den lokale elven som renner ut i Belfast Lough. Mer i tråd med beliggenheten av hans kirke er Colman alternativt også funnet sammen med den hellige Colman av Dromore blant Dál nAraidhe i det sørlige Antrim og nordlige Down, begge grevskaper i den delen av den nordlige provinsen Ulster i Irland som nå er en del av Storbritannia.

Colman ble abbed og biskop av Kilroot (Ceall Ruaidh) i baroniet Lower Belfast i grevskapet Antrim. Det lå ved Carrickfergus, et mindre bispesete som senere ble inkorporert i bispedømmet Connor. Han er også kjent som Colman MacCathbad, og Kilmackevat i grevskapet Antrim er oppkalt etter ham. Interesse for Colman var ikke begrenset til myndighetene i Emly, han er også blant de helgenene som introduseres i biografien til hans bispedømmeskytshelgen, den hellige Mac Nise av Connor (Macanisius av Kells) (d. ca 514), som sies å ha reddet ham fra fare og instruerte ham i Den hellige skrift. I likhet med denne biografien gir også flere andre kilder ham tittelen biskop.

Colman ble minnet den 16. oktober, samme dag som andre ved samme navn, som den hellige Colman av Kilcolman i det moderne sognet Connahy i grevskapet Kilkenny (Colman av Connahy) og hans navnebror Colman av Holdenstown (Bealach Buaidhghe) i samme grevskap. Noen kilder sier at hans minnedag var 17. oktober.

Roten til navnet Colmán er Colum, og på grunn av den høyt elskede hellige Kolumba av Iona (Colum Cille) (ca 521-97) ble navnet svært utbredt og fikk en hel rekke diminutiv- og kjæleformer, blant dem Colla (Coille), Comma (Coimme), Conna (Coinne), Canna (Cainne) og Camma (Caimme, Cumma), og alle disse kunne utvides ytterligere med bruk av prefikser som mo- og do- eller suffikser som -óg, -ín og -án. Dermed oppsto former som Mocholla eller Mochuille, Mochonna eller Dochonna, Mochoinne eller Dochoinne, Mochumma, Comán, Conán og Caimin.

Navnet Colman var trolig det mest populære døpenavnet i den tidlige irske Kirken. Det fortelles i biografien om den hellige Carthagus den Yngre at da en gruppe av hans munker en gang arbeidet ved en elv, ropte den som hadde ansvaret: «Colman, kom deg ut i vannet». Straks hoppet det tolv Colman-er ut i elven! Det er 96 helgener ved dette navn i martyrologiet i Donegal, 209 i The Book of Leinster og mange andre. Holweck lister opp 71, men flere av dem er åpenbart duplikater. Om de fleste kjennes ikke annet enn navnet. Vi har med 62 helgener ved dette navn. Den mest kjente hellige Colman er Colman av Lindisfarne.