Den salige Claudius Bernardus (fr: Claude Bernard), vanligvis bare kalt «den fattige presten», ble født i 1588 i Dijon i departementet Côte-d’Or i regionen Burgund i det sentrale Frankrike. Han kom fra en fornem familie, men ble prest og ga avkall på alle verdens krav og viet seg utelukkende til å tjene de fattige og spesielt dem som var dømt til døden. Hos Migne fortelles blant annet følgende historie:
Da kardinal Richelieu (1585-1642) ikke på noe vis klarte å få ham til å akseptere en lukrativ stilling, oppfordret han ham til å be om en annen nådebevisning. Til det svarte p. Bernhard: «Nåvel, da ber jeg Deres ærverdige eminens om å legge bedre planker i de kjerrene som jeg følger de arme synderne til retterstedet i, slik at ikke frykten for å falle gjennom plankene og ned på gaten, hindrer dem i å anbefale sine sjeler til Gud med oppmerksomhet og samling».
Det heter videre hos Migne at p. Bernhard en dag fikk beskjed om at en av disse ulykkelige som var dømt til døden på hjulet, overhodet ikke ville høre snakk om noe skriftemål. Straks besøkte pateren ham og brukte alle mulige midler for å bevege ham til å avlegge skriftemål. Men den dødsdømte verdiget ham ikke en gang et svar. Da foreslo p. Bernhard at de sammen skulle be en kort bønn til den salige Jomfru Marias ære, nemlig Memorare, som derfor ble kalt «p. Bernhards bønn». Men den dømte lot pateren si bønnen alene og beveget ikke en gang sine lepper. Da forsøkte pateren å stikke et eksemplar av bønnen i munnen på fangen med ordene: «Når du ikke vil si noe, skal du spise den». Da lovte fangen å be bønnen, og de knelte begge. Knapt hadde p. Bernhard bedt de første ordene av bønnen sammen med ham, før den dømte straks var helt forandret og under hulk og gråt bekjente sine synder med stor oppriktighet.
Claudius Bernard døde den 23. mars 1641 i Paris i hellighets ry. Hans minnedag er dødsdagen 23. mars.
Kilder: zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 9. februar 2012