Den salige dronning Claudia av Frankrike (1499-1524)

Den salige Claudia (fr: Claude) ble født den 13. oktober 1499 i Romorantin-Lanthenay i det nåværende departementet Loir-et-Cher i regionen Centre i Frankrike. Hun var eldste datter av kong Ludvig XII av Frankrike (1498-1515) og hans hustru Anne (1476-1514). Moren var datter av hertug Frans II av Bretagne (1458-88), og da han døde i 1488, ble den tolvårige Anne regjerende hertuginne av Bretagne, grevinne av Nantes, Montfort og Richmont og visegrevinne (vicomtesse) av Limoges. På sin tid var hun den rikeste kvinnen i Europa.

Av politiske grunner giftet hun seg den 19. desember 1490 (ved stedfortreder) med keiser Maximilian I (1493-1519). Men han var en fiende av Frankrike, som erobret Rennes i Bretagne og tvangsforlovet Anne med den franske kongen Karl VII (1483-98), som var 21 år gammel. Deretter dro hun til Langeais for å gifte seg. Selv om Østerrike protesterte og hevdet at Anne var lovformelig gift med Maximilian, giftet Karl VII og Anne seg den 6. desember 1491. Ekteskapet ble senere godkjent av pave Innocent VIII den 15. februar 1492. Ekteskapskontrakten sa at den av ektefellene som overlevde den andre, skulle bli hersker i Bretagne. Den sa også at hvis Karl VII døde uten mannlige arvinger, skulle Anne gifte seg med hans etterfølger.

Ekteparet fikk fire levende fødte barn, men tre av dem døde som spedbarn og den fjerde ble bare tre år gammel (1492-95). Da Karl VIII døde i 1498, var Anne 21 år gammel og barnløs. Juridisk var hun nå forpliktet til å gifte seg med den nye kongen, Ludvig XII (1462-1515), Karl VIIs fetter, men han var allerede gift med Joan, datter av kong Ludvig XI og søster av Karl VIII. Den 19. august 1498 gikk hun med på å gifte seg med Ludvig dersom han fikk annullert ekteskapet med Joan innen et år. Paven oppløste ekteskapet før året var omme.

Annes tredje ekteskap ble inngått den 8. januar 1499, og ni måneder senere ble datteren Claudia født. Hun fikk sitt navn Claude etter den hellige Claudius (Saint-Claude), en helgen hennes mor hadde påkalt under en valfart i håp om å føde et levende barn.

Fordi moren ikke hadde noen overlevende sønner, ble Claudia arving til hertugdømmet Bretagne. Den franske kronen kunne derimot bare gå til og gjennom mannlige arvinger. Dronning Anne var ivrig etter å holde Bretagne separat fra den franske kronen, så i 1504 inngikk hun avtalen i Blois, som lovte Claudias hånd til den fireårige fremtidige romerske keiseren Karl V (1519-56) med løfte om Bretagne og hertugdømmet Burgund. Men utsikten til et redusert Frankrike omringet på flere sider var uakseptable for den franske kongefamilien, så forlovelsen ble snart kansellert.

De franske adelsmennene ønsket ikke en forlovelse med en utlending, så de presset på for å få kong Ludvig XII til å gifte bort datteren til hennes fetter Frans (1494-1547), hertug av Angoulême og presumptiv fransk tronarving (inntil Karl XII eventuelt fikk en sønn). I 1506 ble Claudia forlovet med Frans. Da hennes mor døde i 1514, ble Claudia hertuginne av Bretagne, og den 18. mai 1514 giftet den fjortenårige hertuginnen seg med Frans i Saint-Germain-en-Laye.

Claudia, en brikke i så mye dynastisk manøvrering, var kort av vekst og led av skoliose, noe som ga henne en skjev rygg. Hun ble overskygget ved hoffet av sin svigermor, Louise av Savoia, og av sin svigerinne (mannens søster), den litterære Marguerite, dronning av Navarra.

Den 1. januar 1515 døde kong Ludvig XII, og Frans overtok som kong Frans I (1515-47). To av dronning Claudias hoffdamer var søstrene Mary og Anne Boleyn, og en annen var Diane de Poitiers. Mary ble kongens elskerinne før hun vendte tilbake til England rundt 1519. Anne tjente som Claudias offisielle oversetter når de hadde engelske besøkende. Anne var også en stund ledsager til Claudias yngre søster Renée (1510-74), som senere giftet seg med Ercole II d'Este, hertug av Ferrara og barnebarn av den beryktede Borgia-paven Alexander VI (1492-1503). Senere i livet ble hun en betydelig støttespiller for den protestantiske reformasjonen og en alliert av Jean Calvin. Anne Boleyn vendte tilbake til England i 1521, hvor hun i 1533 ble dronning av England som andre hustru av kong Henrik VIII (1509-47), en annen «reformator». Den 19. mai 1536 ble Anne Boleyn halshogd. Diane de Poitiers var en hovedinspirasjon for Fontainebleau-skolen i den franske renessansen og ble livslang elskerinne til kong Frans’ sønn med Claudia og etterfølger Henrik II (1547-59).

Claudias liv ble tilbrakt i en endeløs runde av årlige graviditeter. Hennes ektemann hadde mange elskerinner, men han var vanligvis relativt diskret. Claudia påtvang sitt eget hushold en streng moralkodeks, som bare noen få valgte å overse. I ekteskapet med Frans fikk Claudia åtte barn, det første fikk hun før hun var fylt seksten år og det åttende og siste da hun var 24, samme år som hun døde. Av de åtte barna var det bare to som ble over tretti år gamle. De åtte barna var:

1) Louise (1515-17), døde to år gammel av et krampeanfall, var forlovet med Infante Karl av Castilla fra fødsel til død.

2) Charlotte (1516-24), døde syv år gammel av meslinger, var forlovet med Infante Karl av Castilla fra 1518 til sin død.

3) Frans (1518-36), hertug av Bretagne ved morens død, døde atten år gammel av forgiftning.

4) Henrik II (1519-59), konge av Frankrike (1547-59), gift med Katarina av Medici.

5) Madeleine (1520-37), gift med kong Jakob V av Skottland, men døde barnløs seksten år gammel av tuberkulose.

6) Karl (1522-45), hertug av Orléans, døde av pesten 23 år gammel, ingen barn.

7) Marguerite (1523-74), hertuginne av Berry fra 1550, gift med hertug Emanuel Philibert av Savoia, hadde en sønn.

8) Philippe (1524-25), død som spedbarn etter morens død.

Gjennom sønnen Henrik II var hun bestemor til de tre siste kongene av huset Valois, Frans II (1559-60), Karl IX (1560-74) og Henrik III (1574-89), samt til Elisabeth, dronning av Spania, Claudia, hertuginne av Lorraine, og Margaret, dronning av Frankrike. Hun var også mormor til hertug Karl Emmanuel I av Savoia.

Dronning og hertuginne Claudia døde den 20. juli 1524 på Château de Blois, bare 24 år gammel. Hun ble gravlagt i basilikaen Saint-Denis. Hun ble etterfulgt som hersker av Bretagne av sin eldste sønn, dauphin (kronprins) Frans, som ble hertug Frans III med faren Frans I som verge. Etter kronprinsens død i 1536 ble Claudias andre sønn Henrik, hertug av Orléans, dauphin og hertug av Bretagne. Han ble senere fransk konge som Henrik II. Claudias enkemann giftet seg flere år etter Claudias død (1530) med Eleonora av Østerrike (1498-1558), søster av keiser Karl V, men de fikk ingen barn. Atmosfæren ved hoffet ble betydelig mer utsvevende, og det gikk rykter om at kong Frans’ død i 1547 skyldtes syfilis.

Dronning Claudia huskes i en klassisk lys grønn liten plomme på størrelse av en valnøtt, som fortsatt kalles Reine Claude («dronning Claudia») i Frankrike. I Artur du Monstiers fransiskanske martyrologium kalles hun salig med minnedag 26. juli.

Kilder: zeno.org, en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. februar 2012