Den hellige Clarus (fr: Clair) ble født en gang på 300-tallet i Tours i Gallia. Han kom fra en velstående og høyadelig familie og sluttet seg til kommuniteten i Marmoutier under den hellige Martin av Tours (ca 316-97), som gjorde ham ansvarlig for novisiatet. Han ble presteviet, og Sulpicius Severus forteller i sin biografi om Martin av Tours at Clarus sammen den falske disippelen Anatolius slo seg ned ikke langt fra klosteret:
En viss Clarus, en ung mann av høyere adel som senere ble prest og som en hellig død nå har ført til saligheten, hadde gitt opp alt for å følge Martin. Det varte ikke lenge før han strålende hadde hevet seg til høyden av tro og av alle dyder. Og så, da han hadde bygd en eneboercelle nær det biskoppelige klosteret, og mange av brødrene bodde sammen med ham, kom en ung mann ved navn Anatolius, forkledd under dekke av å være klosterbror, full av ydmykhet og uskyld, for å leve med ham og tilbringe litt tid i et fellesliv sammen med andre brødre.
Clarus døde i 397 og hans minnedag er 8. november. Hvor berømt Clarus må ha vært, fremgår av at den hellige biskop Paulinus av Nola (353-431), som også nevnes i Martyrologium Romanum den 8. november, skrev en gravskrift til ære for ham.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, Patron Saints SQPN, Infocatho, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. mai 1999